Skatte- og avgiftsendringer i Statsbudsjettet 2023
Budsjettet innebærer flere vesentlige endringer. Blant annet foreslås det å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner i 2023.
Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger 750 000 kroner. Dette skal gjelde for alle soner, også i den såkalte 0-sonen.
Det fremholdes at den ekstra arbeidsgiveravgiften er et situasjonsbetinget tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023. Regjeringen viser også til at forslaget kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet, i den grad den ekstra arbeidsgiveravgiften reduserer etterspørselen etter arbeidskraft.
Plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift skal inntre når beløpsgrensen overskrides for lønn mv. fra én og samme arbeidsgiver. Det vil si at lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, først blir belastet med ekstra arbeidsgiveravgift når lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen. Når en arbeidstaker tjener 760 000 kroner hos en arbeidsgiver og 200 000 kroner hos en annen arbeidsgiver, er det altså bare det som overstiger 750 000 kroner hos den ene arbeidsgiveren som etter forslaget skal belastes med ekstra arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for dette er at det systemteknisk og administrativt ikke er mulig å slå sammen ytelser fra flere arbeidsgivere før den ekstra arbeidsgiveravgiften beregnes. Dette kan føre til tilpasninger, men ved bevisste omgåelser der det brukes flere arbeidsgivere for å redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, for eksempel i et konsern, kan det foretas gjennomskjæring.
Grunnlaget for avgiften er summen av arbeidsgivers ytelser av rapporteringspliktig kontant lønn, naturalytelser og pensjonsinnskudd mv. til den enkelte ansatte.
Den økte arbeidsgiveravgiften skal følge samme system med egenfastsetting som gjelder for arbeidsgiveravgiften for øvrig. Arbeidsgiver må beregne og innbetale den ekstra arbeidsgiveravgiften løpende fra det tidspunkt fastsatt beløpsgrense overskrides.
Det varsles at det kan være nødvendig å gi nærmere regler i forskrift, herunder om hvilke ytelser som skal regnes som avgiftspliktige. Visse praktiske avgrensninger kan også bli aktuelle.
Som følge av den ekstra avgiften vil den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øke fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023. Selvstendige næringsdrivende, pensjonister mv. med like høye inntekter vil ikke bli berørt av en ekstra arbeidsgiveravgift.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Personskatt
Regjeringen prioriterer skattelettelser til grupper med inntekt under 750 000 kroner.
Det skjer gjennom økt personfradrag med 14 850 kroner, som er en økning på drøyt 25 prosent. Det innebærer at personfradraget blir 73 100 kroner mot 58 250 kroner i 2022.
Samtidig reduseres trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekter, dog marginalt med 0,1 prosentenhet til hhv. 7,9 og 11,1 prosent.
Særfradraget for enslige forsørgere, som i 2022 er på 52 476 kroner, utgår og blir erstattet med økt barnetrygd. Dette kommer til gode for enslige forsørgere som i dag ikke får utnyttet særfradraget fullt ut på grunn av lav inntekt. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1 054 kroner til 2 016 kroner i måneden, med virkning fra og med 1. mars 2023.
Satsen for minstefradraget holdes uendret, men nedre grense utgår for både lønnsinntekt og pensjonsinntekt.
Videre holdes satsene i trinnskatten for de laveste inntektene uendret på 1,7 prosent i trinn 1 og 4,0 prosent i trinn 2. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgiften. Det innebærer satser på 13,5 prosent i trinn 3 (11,5 prosent i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke), 16,5 prosent i trinn 4 og 17,5 prosent i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.
Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert med lønnsvekst til 198 350 kroner i trinn 1 og 279 150 kroner i trinn 2. Ønsket fordelingsprofil på inntektsskatteopplegget samlet er skattelettelser under 750 000 kroner og økt skatt over. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås derfor økt fra 643 800 kroner i 2022 til 644 700 kroner i 2023. Innslagspunktene i trinn 4 og 5 foreslås videreført nominelt på henholdsvis 969 200 kroner og 2 000 000 kroner.
Skatten på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 prosent.
Fagforeningsfradraget økes fra 5 800 kroner til 7 700 kroner.
Les mer i Prop 1 LS (2022-2023) kapittel 3.
Utbytte- og formueskatten
Som ledd i omfordeling foreslås utbytteskatten økt med 2 prosentenheter, slik at marginalskatten på utbytter blir 51,5 prosent medregnet selskapsskatt. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,6 til 1,72. Forslaget innebærer at den effektive skattesatsen øker fra 35,2 til 37,84 prosent.
Tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren foreslås også i andre bestemmelser i skatteloven. Dette omfatter utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer eller andeler, uttak fra eller avvikling av aksjesparekonto, og ekstrabeskatningen av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv.
For å unngå tilpasninger til økt utbytteskatt i 2023, foreslås det at økningen i oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdeling, gevinst og tap trer i kraft straks med virkning fra budsjettfremleggelsen, dvs. fra 6. oktober 2022.
Samtidig økes formuesskattesatsen i trinn 1 fra 0,95 til 1,0 prosent, mens verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten økes til 80 prosent (dvs. redusert rabatt fra 25 til 20 prosent). Driftsmidler eid av selvstendig næringsdrivende skjermes ved at verdsettelsen for formuesskatteformål reduseres til 70 prosent.
Som del av en levekostnadspakke for å støtte husholdningene videreføres strømstøtteordningen, og veibruksavgiften reduseres.
Kost ved pendleropphold
Det foreslås at pendlere som bor på brakke skal ha rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet.
Videre foreslås det å tydeliggjøre i regelverket at en ved pendleropphold på pensjonat, kan kreve fradrag for og motta skattefri dekning av merkostnader til kost uavhengig av en eventuell kokemulighet.
Forslagene innebærer at satsen for fradrag for eller skattefri kostdekning ved pendleropphold på pensjonat eller brakke uten kokemulighet, gjøres gjeldende også for pensjonat og brakke med kokemulighet. Satsen for 2023 settes til 177 kroner per døgn.
Tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket
Regjeringen foreslår å lovfeste en praksis som åpner for at enkelte tilskudd og erstatninger i jordbruket som utbetales som et engangsbeløp, kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år enn det som følger av hovedregelen om tidfesting (realisasjonsprinsippet).
Etter realisasjonsprinsippet skal en fordel som er innvunnet ved overføring fra andre, tas til inntekt i det året skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. For enkelte tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i landbruket har det etablert seg en skattepraksis som avviker fra hovedregelen. Det har dreid seg om ulike ordninger knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv., der det er blitt godkjent at inntektsføringen av en engangsutbetaling kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år.
Prinsippene i skattesystemet, blant annet om at det bør være nøytralt i forhold til ulike næringer, tilsier at praksisen bør strammes inn. Regjeringen viser imidlertid til at praksisen har vært såpass fast og langvarig, at det ses som mest hensiktsmessig at den videreføres og gis et tryggere rettsgrunnlag gjennom lovfesting. Den nye lovhjemmelen om utsatt inntektsføring begrenses til jordbruk.
Avvikling av elbilfordelen i firmabilbeskatningen
Regjeringen foreslår å fjerne verdsettelsesrabatten på elbiler i firmabilbeskatningen. Rabatten har for inntektsåret 2022 vært 20 prosent. Med virkning fra 2023 skal det tas utgangspunkt i bilens fulle listepris ved fordelsberegningen. Forslaget vil likestille den skattemessige behandlingen av elbiler og tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen.
Endringen skal gjelde med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Merverdiavgift og elbiler
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i Stortinget om å innføre merverdiavgift på kjøpsbeløp over 500 000 kroner ved omsetning av elbiler. Det overstigende beløpet skal omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen på 25 prosent. På grunn av fribeløpet forutsetter ordningen ny godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Finansdepartementet har igangsatt en prosess mot ESA med sikte på å få godkjent tiltaket, slik at endringene kan iverksettes fra 1. januar 2023.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 7.2.
Elektroniske nyhetstjenester
Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, i merverdiavgiftsloven § 6-1. Sistnevnte fritak omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 7.3.
Generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet
Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det norske merverdiavgiftsområdet. Merverdiavgiftsplikten vil således ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er, eller hvilken type fjernleverbar tjeneste som omsettes. I tillegg til allerede avgiftspliktige elektroniske tjenester slik som strømmetjenester og internettspill, vil avgiftsplikten bl.a. omfatte markedsførings- og rådgivningstjenester som selges fra utlandet.
Det foreslås samtidig at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel. Dette er for å forhindre dobbeltbeskatning. Det innebærer fritak for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester som leveres til mottaker hjemmehørende utenfor det norske merverdiavgiftsområdet.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 7.4.
Kraftbeskatning
Som varslet 28. september foreslår regjeringen å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Tiltaket er midlertidig, tilpasset den spesielle situasjonen vi er i. Høyprisbidraget får virkning fra offentliggjøringen for vannkraftverk som betaler grunnrenteskatt. For vindkraftverk og øvrige vannkraftverk får høyprisbidraget virkning fra og med 1. januar 2023. Det presiseres at forslaget ikke vært på høring, og at det derfor vil kunne være behov for å vurdere nærmere enkelte avgrensninger og presiseringer av avgiftsgrunnlaget. Det kan bl.a. gjelde grensedragningen mellom hhv. avtaler mellom nærstående selskaper og kraft som benyttes i egen virksomhet.
Videre følger regjeringen opp sitt tidligere annonserte tiltak om å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft fra 2023. Disse forslagene innebærer kontantstrømskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Regjeringen vil legge fram endelig forslag for Stortinget når høringene er avsluttet.
Regjeringen foreslår også å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent fra 2022. Det foreslås ytterligere to endringer i grunnrenteskatten som omfatter både vindkraft og vannkraft og skal gjelde fra 2023. For det første skal inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt. For det andre skal grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten kraftprodusenten har når kraft selges gjennom fastprisavtaler.
De midlertidige skattereglene for petroleum ble vedtatt i juni 2020 for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser. Nå som olje- og gassprisene har økt, er det ikke lenger grunnlag for særskilte tiltak overfor petroleumssektoren. Regjeringen foreslår derfor å redusere friinntektssatsen i de midlertidige reglene med 30 prosent fra 2023.
Regjeringen foreslår videre å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 prosent.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 5.2 til 5.5.
Klima
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp av klimagasser med 21 prosent og følger med det opp planen om å trappe opp avgiftene til 2 000 kroner i 2030. I tillegg foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på klimagassen SF6 og å øke avgiften på avfallsforbrenning.