Statsbudsjettet 2025: Skatte- og avgiftsendringer

Legger bort «monsterskatten», men innfører drastiske skjerpelser i utflyttingsskatten.

Nedenfor finner du Regnskap Norges oppsummering av regjeringens skatte- og avgiftsforslag i Statsbudsjettet for 2025.

Skatt 

1. Utflyttingsskatten for fysiske personer – foreslår markant strengere regelverk

Regjeringen foreslår å innskjerpe reglene om utflyttingsskatt (exit-skatt) for personer som flytter ut av Norge og som eier aksjer, andeler og tilsvarende eiendeler. Der hvor ikke annet fremgår, vil de foreslåtte endringene gjelde for utflyttinger og overføringer fra og med 20. mars 2024. Dette tilsvarer datoen forslaget ble lagt ut på høring. 

Oppgjøret av utflyttingsskatten - Innfører 12-årsregel 

Regjeringen foreslår, som i høringen, at det innføres en tidsbegrensning for hvor lenge ilagt utflyttingsskatt kan utsettes. Departementet foreslår at skattyter maksimalt kan gis 12 års utsettelse med innbetalingen, regnet fra utløpet av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til. Dette innebærer at utflyttingsskatten på 37,84 pst. må betales innen 12 år etter utflytting, selv om aksjene eller andelene ikke faktisk er realisert innen dette tidspunktet. 

Det oppstilles som vilkår for utsettelse (innenfor 12-årsperioden) at det blir stilt betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og eventuelt renter. Ved flytting og overføring til annen EØS-stat foreslås det at sikkerhetsstillelse likevel bare skal kreves dersom det er en «reell risiko for at skatte- og eventuelt rentekravet ikke kan inndrives». EØS-avgrensningen innebærer at kravet om sikkerhetsstillelse uansett vil gjelde ved utflytting til land utenfor EØS, herunder USA, Storbritannia og Sveits. 

Skattyter kan stille aksjene som sikkerhet for skattekravet. Det skal være tilstrekkelig også om verdien av aksjene faller. Altså risikerer man ikke å måtte betale skatten med en gang hvis man ikke lenger har nok sikkerhet i aksjene. 

Ved utsettelse av beskatningen foreslås at skattyter kan velge mellom følgende to betalingsmåter: 

• Fastsatt skatt betales ratevis med en tolvtedel hvert år. 
• Fastsatt skatt betales ved utløpet av utsettelsesperioden. 

Dersom skattyter velger å utsette skatten til utløpet av perioden, skal det svares renter på ilagt utflyttingsskatt. 

Utvider virkeområdet for regelen 

Virkeområdet for reglene utvides slik at også gevinst på aksjesparekonto og kapitalforsikring omfattes. 

Umiddelbar forholdsmessig beskatning ved utbytteutdelinger mv. 

I proposisjonsteksten fremkommer et helt nytt forslag i regelen, som vil ha stor praktisk innvirkning for utflyttede aksjonærer. 

Ved utbytteutdelinger mv. i 12-årsperioden foreslås det at en andel av mottatt utdeling på en aksje mv. som er omfattet av fastsatt utflyttingsskatt, skal lede til at utflyttingsskattekravet forfaller forholdsmessig. 

Det er størrelsen på utdelingen som vil avgjøre størrelsen på andelen av utflyttingsskattekravet som forfaller til betaling. Dette gjelder uavhengig av om utbyttet overstiger den andelen av utflyttingsskattekravet som knytter seg til den latente gevinsten på aksjen som utbyttet mottas fra. 

Departementet foreslår at utdelt beløp skal multipliseres med en sjablonmessig justeringsfaktor på 0,70. 

Eksempel: Ved en utdeling på 1 mill kroner, vil dermed 700 000 kroner av den samlet beregnede utflyttingsskatten forfalle til umiddelbar betaling. 

Regelen vil gjelde både for skattytere som velger å utsette hele skattekravet i 12 år med tillegg av renter, og for de som velger utsettelse i form av ratebetaling. 

Ved en eventuell tilbakeflytting innenfor 12-årsperioden, skal skattyters inngangsverdi oppjusteres med den andelen av utflyttingsskatten som er endelig oppgjort som følge av mottatt utbytte mv. 

Med «utbytte mv.» menes enhver form for vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær eller deltaker. I tillegg omfattes lån fra selskapet til aksjonær eller deltaker. Videre inkluderes utdelinger til aksjonærens eller deltakerens nærstående. 

Endringene på dette punktet foreslås med umiddelbart virkningstidspunkt, for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere.  

Endrede prinsipper for beregningen av utflyttingsskatten 

Det foreslås endringer i reglene om beregning av utflyttingsskatt, slik at det bare skal beregnes utflyttingsskatt av verdiendringer som oppstår i tiden skattyter har vært bosatt i Norge. Dette gir bl.a. følgende skjerpelser i regelverket: 

• Bortfall av regelen som gir skattyter rett til å kreve redusert utflyttingsskatt hvis aksjen blir realisert til lavere verdi etter utflytting (sktl. § 10-70 niende ledd bokstav a). Selv om aksjene på et fremtidig tidspunkt er blitt verdiløse så vil dermed ilagt utflyttingsskatt ikke lenger kunne reduseres.
• Bortfall av regelen om rett til omvendt kreditfradrag (§ 10-70 niende ledd bokstav b). Norge som bostedsstat behøver dermed ikke lenger lempe på beskatningen ved å gi fradrag i skatten for skatt som er betalt av den samme inntekten i utlandet (kreditfradrag).
• Bortfall av regelen om at skattyter som har flyttet til Norge kan velge om markedsverdien på innflyttingstidspunktet eller historisk kostpris på aksjene skal legges til grunn som inngangsverdi (§ 10-70 sjette ledd). Endringen innebærer en skjerpelse for investorer med latente tap på de aksjene de eier ved innflyttingen til Norge. 

Forfall ved død – overføring ved arv 

Departementet foreslår en presisering i lovteksten som skal gjøre det klart at overføring ved arv i betydningen overføring ved dødsfall, skal utløse utflyttingsskatt når arvingen er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. 

I høringsrunden foreslå departementet at skatten ved arveoverføring skulle utløses umiddelbart. Forslaget møtte sterkt kritikk av de fleste høringsinstansene, og departementet går nå tilbake på dette. 

Departementet foreslår at utflyttingsskatten først skal utløses ved utlodning av aksjene til mottaker i utlandet. Departementet legger da til grunn at utlodning av aksjer mv. til en som er bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge, vil utløse skatteplikt på dødsboets hånd. Departementet legger videre til grunn at slik utlodning innebærer at mottakeren påtar seg ansvaret for utflyttingsskattekravet og opplysningspliktene etter § 10-70. Mottakeren vil også tre inn i øvrige skatteposisjoner tilhørende de mottatte aksjene. 

Forslaget innebærer bl.a. at arvinger som selv er bosatt i utlandet vil ha mulighet til å tre inn i den utflyttingsskattepliktiges rett til utsettelse mv. når arvelater dør innenfor 12-årsfristen. 

Dersom mottaker som har overtatt aksjene med kontinuitet, blir bosatt i Norge innenfor 12-årsfristen med aksjene i behold, vil utflyttingsskatten bortfalle. 

Ettersom gjeldende regler har vært uklare på overføring ved arv i Norge, foreslår endringene på dette punktet å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. Dette innebærer at eiendeler som overføres ved utlodning fra dødsbo 1. januar 2025 eller senere, omfattes av utflyttingsskattereglene. 

Terskelbeløpet på kr 500 000 endres til et bunnfradrag på kr 3 mill. 

I høringsrunden tok Regnskap Norge og enkelte andre høringsinstanser til orde for at terskelbeløpet i regelen på kr 500 000 måtte økes betraktelig. Dette blant annet for å spisse og «ramme inn» regelen, og skjerme de mindre aksjegevinstene. 

Regjeringen følger opp ved å foreslå å øke beløpet fra kr 500 000 til kr 3 millioner. Beløpet gjøres samtidig om fra et terskelbeløp til et bunnfradrag. Hvis beregnet netto gevinst på tidspunktet for utflytting er på 3,5 millioner kroner, så skal det dermed etter endrede regler bare beregnes utflyttingsskatt av en halv million. 

Reduserer den årlige beløpsgrensen for gaveoverføringer til kr 100 000 

Regjeringen foreslår en årlig nedre beløpsgrense på 100 000 kroner for overføring av aksjer mv. til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet.  

Beløpsgrensen ved overføringer skal fortsatt være et terskelbeløp. Videre skal beløpsgrensen gjelde for samlet gevinst/tap på de aksjene som er overført i løpet av inntektsåret. Det vil si at det utløses utflyttingsskatt på den samlede gevinsten/tapet hvis beløpsgrensen overskrides i et inntektsår. 

2. Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift 

Som allerede varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2024 foreslår regjeringen å avvikle den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 pst. for lønnsinntekter over kr 850 000. 

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. 

3. «Monsterskatten» legges helt bort? 

Det var ventet at regjeringen i årets statsbudsjett omsider ville legge frem forslaget til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Forslaget ble av Finansdepartementet opprinnelig sendt på høring våren 2022 med foreslått virkning 1. januar 2023, men møtte massiv kritikk i høringsrunden. Et endelig lovforslag har siden da blitt utsatt i flere omganger. I Statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen at den tok sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025. 

Under omtalesakene i årets budsjett opplyser regjeringen at de har vurdert justeringer i forslaget, men kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå. 

Tilsynelatende indikerer dette at regjeringen dermed legger bort forslaget i sin helhet. 

Regjeringen minner for øvrig om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten

4. Formuesskatt – ingen økt rabatt ved verdsettelsen av arbeidende kapital 

Regjeringen foreslår ingen økninger i verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. 

Bunnfradraget i formuesskatten justeres opp fra 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar) til 1,76 millioner kroner (3,52 millioner kroner for ektepar). 

Innslagspunktet i formuesskattens trinn 2 for formuer på 20 millioner kroner, justeres opp til 20,7 millioner kroner. 

Innslagspunktet for høy verdsettelse av primærbolig videreføres nominelt på 10 millioner kroner. 

5. Skatt på salg av overskuddsstrøm i private boliger 

Regjeringen foreslår at inntekter ved salg av overskuddsstrøm fra private boliger/fritidsboliger først skal være skattepliktig når inntekten overstiger 15 000 kroner. Dette omfatter bl.a. inntekter fra private solcelleanlegg. 

For inntekter over beløpsgrensen foreslår regjeringen at det gis et sjablongfradrag for kostnader på 15 prosent av inntekten. 

Også etter gjeldende skatteregler har inntekt ved salg av egenprodusert strøm i prinsippet vært skattepliktig, og da uavhengig av inntektens størrelse. Gjennomføring av skatteplikten har imidlertid vist seg uforholdsmessig krevende for både skattyter og skattemyndighetene, og skattemyndighetene har derfor hittil ikke skattlagt slike inntekter hos private boligeiere. 

Når det gjelder anlegg som har til hovedformål å produsere strøm for salg eller til bruk i næringsvirksomhet, så faller dette utenfor regjeringens forslag. 

For kraftselskapene foreslås det samtidig en ny opplysningsplikt i skatteforvaltningsloven. Denne går ut på at kraftselskapene skal gi opplysninger om verdien av solgt/overført overskuddsstrøm fra private produksjonsanlegg, slik at både skattemyndighetene og skattytere får tilgang til relevant informasjon for å ta stilling til eventuell skatteplikt. 

Endringene i skatteloven foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med det inneværende inntektsåret 2024. 

Endringene i skatteforvaltningsloven, vedrørende kraftselskapenes opplysningsplikt, gis etter forslaget virkning fra og med inntektsåret 2025. 

6. Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper 

Regjeringen følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget og foreslår endringer i opsjonsskatteregelverket i skatteloven § 5-14 annet ledd med forskrift. 

Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen omfatter selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil 80 mill. kroner, og som ikke er eldre enn 10 år i tildelingsåret. 

Regjeringen foreslår å endre noen av terskelverdiene slik at regelen skal omfatte selskaper med inntil 150 årsverk, en balansesum på inntil 200 mill. kroner, og som ikke er eldre enn 12 år i tildelingsåret. 

Øvrige vilkår, herunder samlede driftsinntekter på inntil 80 mill. kroner, videreføres uendret. 

Endringene i forskriften, FSFIN, vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, dersom den gis etter den datoen. 

7. Endrede beløpsgrenser for reiser og pendlere 

Regjeringen foreslår å gi lettelser i reisefradraget. 

Økningen i nedre grense på kr 14 950 begrenses til 300 kroner, slik at den blir 15 250 kroner. 

Øvre grense økes fra 97 700 kroner til 100 880 kroner. 

Satsen øker fra 1,76 kroner per/km til 1,83 kroner per/km. Økt kilometersats gjennomføres i forskriften. 

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.

8. Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere 

Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av arbeidet, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji. Fra 2018 ble retten til å kreve fradraget begrenset til 24 måneder. Bakgrunnen var at to år sammenhengende arbeidsforhold ble ansett som tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. 

Regjeringen foreslår å oppheve tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke. Departementet foreslår å etablere forskriftshjemmel for unntaket i skatteloven § 6-13 første ledd. 

Pendlere som skifter både arbeidssted og pendlerbolig til en annen kommune, gis som før fradrag i en ny 24-månedersperiode. 

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. 

9. Foreslår å skattlegge introduksjonsstønad som lønn 

Regjeringen foreslår å endre beskatningen av introduksjonsstønad fra pensjonsskatt til lønnsskatt. 

Tross endringen til lønnsskatt foreslås at stønaden likevel ikke skal regnes som pensjonsgivende. 

Departementet begrunner forslaget med at det som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina har vært høye ankomster av fordrevne som søker beskyttelse i Norge, samt over tid høyere ankomster enn til Norges naboland, hvilket ifølge departementet gir press på systemene for mottak og integrering. 

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. 

10. Endringer i personfradraget og minstefradraget 

Personfradraget økes fra 88 250 kroner til 108 550 kroner i 2025. 

Samtidig reduseres øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon fra henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner i 2024 til henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 kroner i 2025. 

Satsene for minstefradraget videreføres uendret på 46 pst. for lønn/trygd og 40 pst. for pensjon. 

Vekslingen fra minstefradragene til personfradrag som forslagene innebærer, vil heve innslagspunktet for å betale skatt på alminnelig inntekt til rett over 200 000 kroner for en person med lønn/trygd som eneste inntekt og kun standard fradrag (personfradrag og minstefradrag). Vekslingen kommer dermed skattytere med lave lønns- eller trygdeinntekter til gode. 

11. Endringer i trygdeavgiften og trinnskatten 

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift på 69 650 kroner, økes til 99 650 kroner i 2025. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen heves til 100 000 kroner. 

Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet i 2025, til henholdsvis 7,7 og 10,9 pst. 

For trinnskatt i trinn 3, 4 og 5 foreslås skattesatsen økt med 0,1 prosentenhet. Dette vil gi satser på 13,7 pst. i trinn 3, 16,7 pst. i trinn 4 og 17,7 pst. i trinn 5. 

Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2. 

Innslagspunktene i trinn i 1 og 2 justeres med anslått lønnsvekst på 4,5 pst., til henholdsvis 217 400 kroner og 306 050 kroner i 2025. 

Innslagspunktet i trinn 3 og 4 økes til 697 150 kroner og 942 400 kroner i 2025. Innslagspunktet i trinn 5 lønnsjusteres til 1 410 750 kroner i 2025. 

12. Andre skatteendringer 

• Beløpsgrensen for skattefrie ansatterabatter økes til 10 000 kroner. 
• Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes til 2 000 kroner. 
• Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes til 10 000 kroner. 
• Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes til 15 000 kroner. 
• Bostedsregelen for utsendte utenriksansatte mv. endres, slik at de ansatte anses skattemessig bosatt i Norge. 
• Suppleringsskatteloven endres slik at skattefordelingsregelen og den tilhørende forenklingsregelen blir innført. 
• Naturressursskatten for vannkraftverk økes til 0,21 øre per kWh til fylkeskommuner og 1,13 øre per kWh til kommuner. 
• Hovedregelen i grunnrenteskattene for vannkraft og landbasert vindkraft er at kraften verdsettes til spotmarkedspris. Regjeringen foreslår at det midlertidige unntaket videreføres uten tidsbegrensning. Det innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris istedenfor spotmarkedspris. Kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskattene på vannkraft og vindkraft videreføres uten tidsbegrensning.

Merverdiavgift

13. Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp  

Av hensyn til økte levekostnader for husholdningene, foreslår regjeringen å redusere merverdiavgiftssatsen for vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 pst. Den reduserte satsen vil imidlertid også gjelde for mottakere som driver næringsvirksomhet.   

I all hovedsak er det kommunene som leverer vann- og avløpstjenester, men også private aktører som leverer slike tjenester må innrette ERP-systemene dersom forslaget blir vedtatt.    

Forslaget krever nærmere avgrensninger i merverdiavgiftsforskriften, og utkast til forskriftsendringer skal sendes på høring. Det tas sikte på at forslaget kan gjennomføres med virkning fra 1. mai 2025.  

14. Bagatellmessig verdi  

Varer og tjenester som utdeles i reklameøyemed foreligger det ikke fradragsrett for, med mindre verdien inkl. mva.  er «bagatellmessig». Innenfor kulturområdet og for veldedige og allmennyttige institusjoner er det enkelte unntak fra avgiftsplikt når varen er av «bagatellmessig verdi».  

I dag er den den bagatellmessige verdien satt til kr 100. I budsjettet (og i en egen høringssak) er beløpet foreslått oppjustert til kr 200, fra og med 1. januar 2025.  

Særavgifter 

• Utslippsfaktoren for avfallsavgiften endres. 

• Det innføres CO2-avgift på fiske i fjerne farvann med 25 pst. av full sats. 

• Det innføres CO2-avgift på utenriks sjøfart. 

• Den reduserte satsen for mineralolje økes for å overholde minstesatsen i energiskattedirektivet. 

• Satsen for kvotepliktige utslipp i sjøfarten reduseres. 

• Flypassasjeravgiften reduseres. 

• Sektoravgiften under Norges vassdrags- og energidirektorat og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet økes, mens det innføres nye sektoravgifter under Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet.