Ansatt aksjonær – valget mellom lønn og utbytte

Skattereglene er som hovedregel ikke til hinder for å velge utbytte fremfor lønn. Dette gjelder imidlertid ikke uten unntak.

Enkelte regnskapsførere mottar henvendelse fra aksjonærer som eier aksjer i selskapet de arbeider i via egne holdingselskap. De lurer på hvilke muligheter de har for å tilpasse seg skattemessig ved å få utbetalt vederlag for arbeidsinnsatsen sin til holdingsselskapet som er omfattet av fritaksmetoden, fremfor å ta dette vederlaget ut som lønn. De ser dermed for seg å unngå både skatt på lønn personlig, samt spare arbeidsgiveravgift for selskapet.  

Bruken av «tvangslønn» 

Bakgrunnen for disse henvendelsene er fordelene fritaksmetoden innebærer for selskapsaksjonærer, og at det etter innføringen av aksjonærmodellen som hovedregel ikke er adgang for skattemyndighetene til å omgjøre utbytte til lønn for aksjonærer som også arbeider i eget selskap.

Dette ble ved innføringen av aksjonærmodellen begrunnet i at beskatningen av lønn og utbytte etter vedtakelsen av aksjonærmodellen er tilnærmet lik, når en ser aksjonær og selskap under ett. Insitamentet for å tilpasse seg ved å velge utbytte fremfor lønn for å spare skatt ble derfor stort sett borte.

Såkalt «tvangslønn» ble derfor ikke lenger aktuelt, med unntak for tilfeller der skattepliktiges valg mellom utbytte og lønn er gjort for å tilpasse seg med sikte på å oppnå trygderettigheter vedkommende ellers ikke ville hatt rett på. I slike tilfeller er det fortsatt en viss adgang til å tilsidesette valget mellom lønn og utbytte, slik at lønn fastsettes i henhold til verdien av arbeidsinnsatsen. 

Hva med holdingselskap?

Ikke alle er klar over at denne valgadgangen ikke gjelder tilsvarende for tilfeller der en aksjonær som arbeider i selskapet eier aksjene i arbeidsselskapet via sitt holdingsselskap. Aksjonæren og holdingsselskapet er to separate skattesubjekter. Skattemessig blir det i slike tilfeller et spørsmål om tilordning av inntekt til riktig skattesubjekt.

Det vil si om utdelingen skal tilordnes den aktive aksjonæren som lønn, eller om den kan anses som avkastning på holdingsselskapets aksjer og således skal skattlegges hos dette. Det er med andre ord ikke fritt frem å velge at det som i realiteten er vederlag for arbeidsinnsats for den ansatte, i stedet skal utbetales som utbytte til vedkommende sitt holdingsselskap. 

Skattedirektoratet redegjør utførlig for denne problemstillingen i en uttalelse fra 6. juni 2013 https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/rettstilstanden-vedrorende-beskatning-av-aktive-eiere/  

Her uttaler de blant annet følgende:  

 «Ved utdelinger fra selskapet der aktiviteten utøves må det derfor i disse tilfellene, i motsetning til det som gjelder når en og samme person er både ansatt og direkte aksjonær som beskrevet i punkt 3, vurderes om det er den aktive eller den direkte eieren, typisk et holdingselskap, som skal tilordnes det utdelte beløpet.  Uttalelsen i Utv. 2009 s. 1284 og etterfølgende praksis som tilsier at det ikke skal foretas noen løpende beregning av «tvangslønn», medfører etter Skattedirektoratets syn ikke at den ansatte får noen videre adgang til å overføre vederlaget for utført arbeid til holdingselskapet, med den konsekvens at den ansatte ikke tilordnes og beskattes for inntekt. På dette punktet er det en vesentlig forskjell mellom ansatte som er direkte eiere i det virksomhetsutøvende selskapet og ansatte som eier aksjer indirekte.» 

Regnskapsførers rolle 

Som regnskapsfører må du være oppmerksom på reglene her, og eventuelt ta opp problemstillingen med dine klienter der det er aktuelt. Inntekt som i realiteten er ment som vederlag for arbeidsinnsatsen må også etter innføringen av aksjonærmodellen behandles som lønn fra selskapet, og kan ikke tilordnes ansatt aksjonær sitt holdingsselskap som utbytte.  

Tips: 

Regnskap Norge har laget et verktøy for skattemessig beregning av lønn vs utbytte: 

Skatteberegninger for lønn vs utbytte - oppsett og diagram i Excel(regnskapnorge.no)