Nye regler i leasingvirksomhet

I forslag til revidert nasjonalbudsjett er det visse områder som berører mva. Her gir vi deg en liten oversikt.

Virksomheter som selger personbiler, driver med kortidsutleie, leasing eller persontransport, har fradragsrett for merverdiavgift ved kjøp av kjøretøyet. Andre næringsdrivende har ikke fradragsrett, selv om kjøretøyet benyttes i avgiftspliktig virksomhet.

Virksomhetene i den førstnevnte gruppen, altså de som har fradragsrett, må imidlertid tilbakeføre fradragsført avgift dersom kjøretøyet selges før det har gått 48 måneder regnet fra da kjøretøyet ble registrert. Tilbakeføringsbeløpet reduseres med 1/30 per måned det første året og med 1/60 del de tre siste årene. 

I fjor høst ble det sendt på høring et forslag om å erstatte dagens sjablonregel for tilbakeføring av merverdiavgift på personbiler, med et forholdsmessig beløp som baserer seg på omsetningsverdien til kjøretøyet. 

Å benytte omsetningsverdien på kjøretøyet, sett i forhold til anskaffelsesverdien, vil gi en mer nøytral avgiftsbelastning, da tilbakebetalingen av mva. tilsvarer det kjøretøyet er verdt på salgstidspunktet. I henhold til forslaget, både fra i fjord og i revidert budsjett, er tilbakeføringsforpliktelsens varighet satt til 8 år. 

I Regnskap Norges høringssvar støttet vi forslaget slik det var utformet, med unntak av det som gjelder tilbakeføringsforpliktelsens varighet.  

Etter vår oppfatning er det av flere grunner uheldig å benytte en 8 år lang tilbakeføringsforpliktelse: 

• Oppbevaringsplikten for regnskapsdokumentasjon er 5 år. Er kjøretøyet eldre, kan dokumentasjon være makulert, og virksomheten må beregne seg frem til det fradragsførte beløpet i henhold til en alternativ modell som baserer seg på skjønn.
• Det er ingen andre mva. regler som benytter en 8-års frist. Innføring av nok en periode for tilbakeføring harmonerer dårlig med målet om et enklere regelverk. 5 år er derimot en innarbeidet tilbakeføringsregel for kapitalvarer de fleste er kjent med.
• Den provenymessige gevinsten med å innføre en tilbakeføringsperiode på 8 år kontra 5 år, antas å være liten. I budsjettmessig sammenheng er dette beløpet uansett nærmest ubetydelig. 

Skatteutvalgets forslag om én mva-sats 

Torvik-utvalget foreslo i NOU 2022:20 «Et helhetlig skattesystem» å snevre inn unntakene og fritakene i merverdiavgiftsloven, samt innføre én mva-sats, i stedet for differensierte satser. 

Regjeringen skriver i revidert budsjett at avvikene fra generell avgiftsplikt med alminnelig sats bør være så få som mulig, men det legges ikke opp til en helhetlig merverdiavgiftsreform med uniform sats, slik utvalget foreslo. 

Regnskap Norge sitt høringssvar til NOU 2022:20 kan oppsummeres som følger: 

• Overordnet støtter vi et prinsipp om en flat satsstruktur.
• Lav sats på flere varer og tjenester har lav måloppnåelse og dårlig treffsikkerhet. Om ikke departementet foreslår å avvikle mulighetene for å benytte lave og reduserte satser, bør lav sats på varer og tjenester med dårlig måloppnåelse og treffsikkerhet avvikles.
• Ved en eventuell økning av merverdiavgiftssatsen på enkelte varer og tjenester, skal andre støtteordninger vurderes der det eksisterer en tydelig begrunnelse for dette.
• Støtteordningene må vurderes grundig med hensyn til måloppnåelse, treffsikkerhet og administrasjon. 

Varsel om endringer i regelverket for salg av fjernleverbare tjenester over landegrensene 

Det såkalte destinasjonsprinsippet går ut på at varer og tjenester som handles internasjonalt, skal skattlegges i det landet  varen eller tjenesten forbrukes. Det norske regelverket er innrettet etter dette prinsippet, men i enkelte tilfeller vil likevel ikke beskatningen skje i det landet hvor tjenesten forbrukes. 

Det første eksemplet hvor destinasjonsprinsippet ikke etterleves, gjelder filialer av utenlandske selskap som helt eller delvis har unntatt omsetning. Dersom filialen anskaffer tjenester fra en norsk leverandør påløper det merverdiavgift og avgiftsbelastningen blir endelig, avhengig av fradragsretten.  

Derimot, hvis hovedkontoret anskaffer den samme tjenesten vil det imidlertid ikke oppstå noen avgiftsbelastning for filialen, selv om filialen benytter seg av tjenesten. Dette fordi transaksjoner mellom en filial og hovedkontoret ikke regnes som omsetning. I loven en bestemmelse for å hindre dette, men den fungerer dårlig da omgåelsesnormen ikke gjelder hvis det er beregnet mva. i utlandet – hvilket ofte er tilfelle. 

Dette innbyr til tilpasningsmuligheter, ved at hovedkontoret kan anskaffe de fjernleverbare tjenestene på vegne av filialen, og avregne disse uten at det oppstår mva-plikt for filialen. Særlig kan dette være aktuelt for internasjonale finansinstitusjoner. 

Det andre tilfellet gjelder norske virksomheter som leverer fjernleverbare tjenester til mottakere hjemmehørende i Norge, men hvor tjenesten faktisk forbrukes i utlandet. I dette tilfellet skal det beregnes mva. selv om forbruket skjer i utlandet. Dette blir også feil med hensyn til destinasjonsprisnippet.  

Regjerningen varsler at disse systemsvakhetene ønsket korrigert i tråd med destinasjonsprinsippet. Etter det opplyste tar departementet sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2024.