Nye retningslinjer for mva. og viderefakturering

I Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 04.11.2024 trekkes det opp retningslinjer for håndtering av mva. ved viderefakturering. Her utdyper vi hovedlinjene i uttalelsen.

Håndtering av mva. for varer og tjenester som kjøpes inn for deretter å bli viderefakturert, er et tema Regnskap Norge får et stort antall spørsmål om.

I november 2023 sendte vi en henvendelse til Skattedirektoratet (SKD) hvor vi ba om at retningslinjene for viderefaktureringen ble trukket opp, ettersom dette frem til nå ikke har foreligget.

Den aktuelle prinsipputtalelsen er et svar på henvendelsen vår som du kan lese her.

I tråd med Regnskap Norges praksis

I 2023 skisserte vi i en artikkel hvordan vi antok mva. skulle håndteres ved kostnadsdeling eller viderefakturering.  

Etter vår oppfatning er SKDs prinsipputtalelse i tråd med våre antakelser.

Nedenfor redegjør vi for hvordan mva. og viderefakturering skal håndteres i tråd med den nye prinsipputtalelsen.

Omsetningsbegrepet forklart

For å viderefakturere med mva. er det et avgjørende at varen eller tjenesten «omsettes».

Omsetning er definert i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd, bokstav a) som «levering av varer og tjenester mot vederlag». Ut over dette er ikke omsetningsbegrepet nærmere definert – spørsmålet blir da hva som ligger i begrepet «levering».

Med hensyn til når det foreligger «levering», er det i praksis lagt vekt på hvem som har den økonomiske interessen i en transaksjon.

Den økonomiske interessen i en transaksjon oppstår dersom selger innestår for kvalitet, omfang og levering av produktet. Med andre ord, hvis selger har et missligholdsansvar og kjøper kan reklamere ovenfor selger, så trekker dette i retning av at selger har et selger- og leveringsansvar.

Utfallet av å ha selger- og leveringsansvaret, er at det foreligger omsetning, forutsatt at det foreligger et korresponderende vederlag. Det betyr igjen at selger har fradragsrett for inngående mva. og at det skal beregnes utgående mva. på transaksjonen.  Uten et selger og leveringsansvar, har ikke vedkommende som viderefakturerer fradragsrett for inngående mva. og det skal ikke beregnes utgående mva. I realiteten er det da tale om et rent utlegg som er gjenstand for en kostnadsrefusjon.

Må skje i næringsvirksomhet

Omsetningen må skje som ledd i en næringsvirksomhet, hvilket innebærer at enkeltstående eller sporadiske transaksjoner som ikke inngår naturlig i en eksisterende næringsvirksomhet, faller utenfor avgiftsregelverket.

I praksis er det oppstilt krav om at en omsetningsaktivitet må være av et visst omfang, av en viss varighet og være egnet til å gå med økonomisk overskudd for å ansees som en næringsvirksomhet.

Et eksempel på en transaksjon som faller utenfor en eksisterende næringsvirksomhet, kan være konsulentvirksomheten som anskaffer en fritidsbåt, men som ønsker å selge den før den er tatt i bruk. Hvis vi forutsetter at konsulenten vanligvis ikke anskaffer båter og videreselger disse, så vil ikke båtkjøpet representere en transaksjon som er gjennomført som ledd i en næringsvirksomhet, jf. kravet til omfang og varighet.

Selv om konsulenten ville inntatt selger og leveringsansvaret for båten, så selges den ikke som ledd i næringsvirksomheten. Følgen av det er at det ikke skal beregnes utgående mva. ved videresalget.

Kostnadsdeling – Rundskriv 40-metoden

Når flere næringsdrivende går sammen om å anskaffe noe i fellesskap, kan det være praktisk at kun én av mottakerne blir fakturert for varen eller tjenesten. Ettersom bare én vil motta faktura, har de andre mottakerne i utgangspunktet ingen dokumentasjon som kan underbygge fradragsretten.

Den såkalte Rundskriv 40-metoden, som skriver seg helt tilbake til 1975, løser dette problemet.

I henhold til Rundskriv 40 (og også senere administrativ praksis), kan vedkommende som foretar anskaffelsen på vegne av de andre utarbeide følgende dokumentasjon for å sikre fradragsrett for mva. hos de andre mottakerne:

• Ta kopi av originalfaktura og send den til de andre
• Legge ved en oppstilling som viser fordelingen av totalbeløpet med tilhørende mva-beløp for hver part
• Oppgi henvisning til fakturaen i fordelingslisten
• Legge dette ved en betalingsoppfordring til de som skal være med å dele

Merk at delbetalingene fra de andre mottakerne ikke skal oppkreves i en faktura. Du skal kun benytte deg av fakturaer når det dreier seg om et salg av en vare eller tjeneste – her er det tale om kostnadsrefusjon.

Vilkårene for å benytte denne fremgangsmåten, er at det må dreie seg om en fellesanskaffelse. At flere går sammen om innkjøp for å oppnå rabatt har i praksis ikke vært akseptert.

Fra ordet «fellesanskaffelse» kan det utledes et krav om at alle som går sammen om innkjøpet skal benytte en andel av varen eller tjenesten. At ett selskap foretar en anskaffelse på vegne av en rekke andre selskap, medfører at fordelingsmetoden ikke kan anvendes.

Annerledes stiller det seg for et sameie eller en forening, som har som funksjon å foreta fellesanskaffelser for medlemmene. For slike organisasjoner, organisert med solidarisk økonomisk ansvar for medlemmene, kan metoden anvendes selv om ikke foreningen selv skal benytte en andel av anskaffelsen.