Slik er reglene for virksomhetene som omfattes av sektorunntak

I denne artikkelen skal vi belyse hvordan arbeidsgiveravgift etter hovedregelen er innrettet. Vi skal se på ett av unntakene til hovedregelen som kalles sektorunntak.

Vi ser på hva sektorunntak er, hvilke bransjer er omfattet av dette og hvordan sektorunntak skal rapporteres på a-meldingen. Vi skal også innom regelverket om blandet virksomhet. 

Generelt viser vi til Skattedirektoratet sin SKD-melding for 2025 om arbeidsgiveravgift: SKD-melding 2025 om arbeidsgiveravgift til folketrygden - Skatteetaten 

Hva er arbeidsgiveravgift? 

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere skal betale av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som man plikter å rapportere. Arbeidsgiveravgiften i Norge er differensiert, som innebærer at avgiftssatsene varierer etter hvor arbeidsgiver er lokalisert.

Arbeidsgiveravgiftssatsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk. Den er delt inn i sju soner; sone I, Ia, II, III, IV, IVa og V, og varierer fra 14, 1 % i sone I til 0 % i sone V, og er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Dette fordi det koster mindre å sysselsette arbeidskraft i distriktene gjennom differensieringen i arbeidsgiveravgift.  

Arbeidsgiveravgift er statsstøtte for virksomhetene i distriktene 

Arbeidsgivere som driver i distriktene med lavere sats får statsstøtte, siden de betaler mindre arbeidsgiveravgift enn arbeidsgivere i sentrale strøk. Statsstøtten innebærer differansen mellom full arbeidsgiveravgift med 14,1 % i sone 1, og hva arbeidsgiver må betale i de andre sonene.

Er arbeidsgiverne i sone V, er det 14,1 % billigere å ansette i denne sonen enn i sone I. Reduksjonen i sone Ia sammenlignet med sone I er bagatellmessig støtte. Satsen er 10,6 % opptil et fribeløp på kr 850 000, og etter dette er satsen igjen 14,1 %.

Dette gjelder generelle næringer, som er næringer som ikke omfattes av noen unntak, som for eksempel sektorunntak. Vi skal nå gå nærmere inn i hva sektorunntak er, og hva det innebærer. 

Hva er sektorunntak, og hvilken påvirkning har dette for statsstøtten? 

Sektorunntak innebærer at visse næringssektorer ikke kan benytte redusert sats ved beregning av arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivere som driver virksomhet innenfor disse sektorene må som hovedregel betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av beliggenhet.

Flere av sektorunntakene er angitt ved hjelp av næringskoder, også kalt NACE-koder. De ulike næringskodene har en beskrivelse av hvilke aktiviteter som faller inn under de enkelte kodene.

Arbeidsgiverne må vurdere om aktivitetene i sin virksomhet faller inn under sektorunntaket. Når et sektorunntak er definert av en næringskode, er det avgjørende at aktiviteten omfattes av næringskodens beskrivelse.  

Sektorunntak og fribeløp 

Arbeidsgivere som driver virksomhet innenfor sektorunntatte næringer, tildeles likevel et fribeløp. Dette innebærer at arbeidsgivere kan benytte de differensierte satsene innenfor det gitte fribeløpet. Tabellen nedenfor er hentet fra SKD-melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden:   

* Når fribeløpet er brukt opp, må arbeidsgiverne bruke 14,1 % ved sektorunntak. 

Hvilke næringer og arbeidsgivere omfattes av sektorunntak? 

De unntatte næringssektorene er som følger: 

• Stålsektoren  
• Kullsektoren 
• Finans- og forsikringssektoren 
• Hovedkontortjenester, bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgiving i konsern 

Stålsektoren 

Sektorunntaket omfatter aktiviteter knyttet til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022-2027. 

Kullsektoren 

Sektorunntaket omfatter aktiviteter innenfor kullsektoren som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022-2027. 

Her kan du lese mer om Annex VI:  

Annexes to the Guidelines on Regional State Aid for 2022-2027.pdf 

Finans og forsikringssektoren 

Finans- og forsikringssektoren er også omfattet av sektorunntak. Innenfor disse næringene er følgende næringskoder omfattet: 

• 64 Finansieringsvirksomhet 
• 65 Forsikringsvirksomhet 
• 66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet 

Fra og med 2022 gjelder sektorunntaket for finans- og forsikringssektoren kun for arbeidsgivere som har dette som hovedaktivitet, jf. avgiftsvedtaket § 4 tredje ledd. Hvis arbeidsgiverne har finans- og forsikring som «bivirksomhet», vil ikke de være omfattet av sektorunntaket. Eksempel på dette er salg og formidling av lån hos bilforhandlere og andre som utfører disse aktivitetene i forbindelse med varesalg. 

Hovedkontortjenester og visse rådgivingstjenester i konsern 

Hovedkontortjenester og visse rådgivingstjenester i konsern er også omfattet av sektorunntak. Sektorunntaket gjelder for følgende næringskoder: 

• 70.10 Hovedkontortjenester 
• 70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgiving i konsern 

Sektorunntaket gjelder kun foretak som er en del av et konsern, og der tjenestene ytes innenfor konsernet. Unntaket gjelder likevel ikke aktiviteter knyttet til juridisk bistand (advokatutgifter) og representasjon, revisjon, regnskap og skatterådgiving. 

Blandet virksomhet – virksomhetsområder både innenfor sektorunntak og generelle næringer 

Blandet virksomhet innebærer at en arbeidsgiver driver både sektorunntatte aktiviteter, og aktiviteter innenfor generelle næringer. Dette gjelder sektorunntakene som henføres til stål, kull eller aktiviteter som er omfattet av avgiftvedtaket § 5: Jordbruk, skogbruk, fiskeri med mer. 

Når arbeidsgiverne driver med aktiviteter innenfor disse sektorene, og aktivitetene anses å være hovedvirksomheten, må arbeidsgiver bruke høyeste sats for alle lønnskostnader, selv om det også utføres andre aktiviteter som ikke er sektorunntatt.  

Unntaket for dette er vis man har klart regnskapsmessig skille mellom sektorunntatt virksomhet og generell næring. Da kan man bruke redusert sats i den generelle næringen og høyeste sats på sektorunntatt næring.  

Det som kreves av regnskapsmessig skille er at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av arbeidsgivers lønnsopplysningspliktige ytelser som knytter seg til de ulike virksomhetsområdene. Dette innebærer at det må opprettes en kostnadsenhet for lønnopplysningspliktige ytelser som knytter seg til de ulike virksomhetsområdene, jf. Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden. 

Reglene for regnskapsmessig skille gjelder derimot ikke for finans- og forsikringssektoren og hovedkontorvirksomhet. Disse næringene må betale høyeste sats etter at fribeløpet er brukt opp, selv om de har opprettet et regnskapsmessig skille. 

Hvordan skal sektorunntak rapporteres på a-meldingen?

Dersom arbeidsgiveren er sektorunntatt, skal dette rapporteres som «sektorunntatt aktivitet» i a-meldingen; Arbeidsgiveravgift i a-meldingen - Skatteetaten