Fakta om regnskapsbransjen
Regnskapsbransjen er i stadig utvikling, preget av digitalisering og konsolidering. Her finner du oversikt over sentrale nøkkeltall, trender og utviklingstrekk. Siden inneholder informasjon om omsetning, største aktører, markedsstruktur, konsolidering, sysselsetting, priser, oppdragsmengde og lønnsomhet. Bruk gjerne innholdsfortegnelsen til høyre for å navigere rundt på siden.
Kilder er konsesjonsregisterert til Finanstilsynet, årsregnskapsdata hentet fra Bisnode, tabeller fra SSB og egne undersøkelser.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Skrevet av: Svein Austheim, Regnskap Norge
---------------------------------------------------------------------------------------------
Regnskapsbransjen
Alle som påtar seg oppdrag med å føre regnskap for andre enn seg selv eller sin arbeidsgiver, må som hovedregel ha godkjenning fra Finanstilsynet. Dette gjelder både enkeltpersoner og selskaper.
Vi definerer regnskapsbransjen som:
- Selskaper med godkjenning som regnskapsselskap fra Finanstilsynet.
- Statsautoriserte regnskapsførere som påtar seg regnskapsoppdrag gjennom eget enkeltpersonforetak.
For selskaper som både har godkjenning og er registrert med næringskoden «Regnskapsføring og bokføring», regner vi hele omsetningen som bransjeomsetning.
Enkelte godkjente regnskapsselskaper driver også med revisjon, IT, rådgivning eller annen virksomhet i Norge eller utlandet. For disse inkluderer vi bare den norske delen av omsetningen som er knyttet til regnskapstjenester eller forretningsområdet regnskap. Slik unngår vi at inntekter fra andre virksomhetsområder blåser opp den beregnede størrelsen på regnskapsbransjen.
Utvikling i bransjeomsetning
Omsetningen i regnskapsbransjen var 25,7 milliarder kroner i 2025, en økning på 4,3 prosent fra året før, målt i markedspriser.
Diagrammet nedenfor viser utviklingen i årlig bransjeomsetning, målt både i markedspriser (nominell vekst), KPI-justert pris og justert for prisvekst på regnskap- og bokføringstjenester. Med justerte priser menes at omsetningen er fratrukket inflasjon slik at bransjeomsetningen reflekterer prisnivået i 2007. Dette gir et mer presist bilde av den reelle veksten over tid.
|
Kilder: https://www.ssb.no/statbank/table/14335 og https://www.ssb.no/statbank/table/14709 |
Hva driver omsetningsveksten
Omsetningsveksten i regnskapsbransjen gjenspeiler både høyere priser, flere oppdrag og endringer i realomsetningen per oppdrag.
Diagrammet nedenfor viser hvordan disse tre faktorene har bidratt til veksten siden 2007. Prisvekst står for om lag to tredeler av den samlede nominelle omsetningsveksten frem til 2025, mens økt oppdragsmengde forklarer i underkant av 40 prosent. Realomsetningen per oppdrag har samlet sett trukket veksten noe ned.
I 2025 var omsetningsveksten drevet av høyere priser, mens nedgangen i antall oppdrag dempet veksten. Realomsetningen per oppdrag var tilnærmet uendret.
|
Realomsetning per oppdrag kan gjenspeile endringer i oppdragenes omfang og tjenestesammensetning, og er ikke et direkte mål på produktivitet. |
Hvordan fordeler omsetningen seg mellom tjenestene?
Regnskap og bokføring er fortsatt den største inntektskilden for regnskapsforetakene. I bransjeundersøkelsen gjennomført i september 2026 utgjorde disse tjenestene 56,5 prosent av den samlede tjenesteomsetningen i 2025. Årsoppgjør og skattemelding sto for 15,2 prosent, lønn og personal for 11,9 prosent og rådgivning for 7,6 prosent.
Sammenlignet med 2023 har regnskap og bokføring fått en mindre andel av omsetningen, mens rådgivning, årsoppgjør og lønnstjenester har fått en større plass. Rådgivningsandelen økte fra 5,5 til 7,6 prosent i perioden. En lavere andel betyr imidlertid ikke nødvendigvis at omsetningen fra regnskap og bokføring har falt – bare at andre tjenester utgjør en større del av totalen.
Tallene peker mot en bredere tjenestemiks, men påvirkes også av hvem som deltar i undersøkelsen. Foretakene varierer mellom årene, og store foretak får større betydning når vi summerer omsetningen. Endringene i den samlede fordelingen kan derfor ikke uten videre tolkes som en tilsvarende omstilling i det enkelte foretak.
For å undersøke dette nærmere har vi også fulgt de samme foretakene gjennom alle tre årene. Blant disse økte den gjennomsnittlige rådgivningsandelen fra 2,7 prosent i 2023 til 3,7 prosent i 2025. Dette antyder at rådgivning får større plass, men funnet er usikkert og bør tolkes med varsomhet.
|
Etiketten viser andel i 2025 og endring fra 2023 i prosentpoeng. |
Ingen enkel oppskrift på lønnsomhet
Hvorfor har noen regnskapsforetak høyere driftsmargin enn andre? For å undersøke dette har vi analysert sammenhenger mellom lønnsomhet og blant annet kundetall, produktivitet, tjenestesammensetning, prismodeller, leveringsmodeller og tidsbruk.
Vi har brukt statistiske modeller som undersøker flere forhold samtidig, og sammenlignet resultater fra ulike modelloppsett. Vi har også undersøkt om funnene holder når ekstreme marginer får mindre betydning, og når vi følger de samme foretakene over tid.
Hovedbildet er at vi ikke finner noen entydig oppskrift på høyere driftsmarginer. Verken flere kunder, en bestemt tjenestesammensetning, prismodell eller leveringsmodell fremstår som en gjennomgående forklaring på høyere lønnsomhet. Rådgivningsandel og fastpris gir enkelte positive indikasjoner, men resultatene er ikke stabile på tvers av analysene.
Det betyr ikke at slike valg er uten betydning. Det betyr at analysene ikke gir grunnlag for å slå fast at én bestemt løsning gjennomgående er mer lønnsom enn andre. Funnene beskriver sammenhenger og kan ikke tolkes som årsakseffekter.
Diagrammet nedenfor viser spredningen i driftsmargin i 2025, fra foretakene med lavest til høyest margin. Medianen var 11 prosent. Det betyr at halvparten av foretakene hadde en driftsmargin under dette nivået, og halvparten over. Grensen for å være blant de ti prosentene med høyest driftsmargin lå på om lag 25 prosent.
|
Diagrammet bygger på regnskapsdata for 2025 for totalt 797 aksjeselskaper med konsesjon som regnskapsforetak, registrert med næringskode 69.202 «Regnskapsføring og bokføring» og minst 5 millioner kroner i omsetning. |
10 største aktører
Oversikten er utarbeidet i samarbeid med de største aktørene, som har kvalitetssikret både tallgrunnlaget og hvilke selskaper som skal innlemmes i deres virksomhet. Analysen avgrenser seg til omsetning fra regnskap i Norge.
Blant de 10 største aktørene ser vi at flere tilbyr mer enn bare regnskapstjenester – som IT-tjenester, juridiske tjenester og HR-tjenester. Noen har også et internasjonalt nedslagsfelt. Vi avgrenser analysen til den norske delen av virksomheten, og inkluderer kun omsetning fra forretningsområdet regnskap.
De 10 største aktørene har en markedsandel på 40,9 % per oktober 2026 - målt i omsetningstall for 2025.
Markedskonsentrasjon
Regnskapsbransjen består fortsatt av mange små aktører, men en større del av omsetningen samles hos de største. I 2025 sto de ti største aktørene for om lag 41 prosent av bransjeomsetningen. De 25 største sto for omtrent halvparten.
Utviklingen siden 2019 viser at omsetningen er blitt mer ulikt fordelt. Både Gini-koeffisienten, som måler ulikhet i foretakenes størrelse, og Herfindal-indeksen, som måler markedskonsentrasjon, var høyere i 2025 enn i 2019. Utviklingen har likevel ikke vært jevn fra år til år.
Bransjen kjennetegnes dermed av store konsern og kjeder på den ene siden og mange mindre regnskapsforetak på den andre. Tallene viser hvordan omsetningen fordeler seg, men sier ikke alene hvor sterk konkurransen er i lokale markeder eller innenfor ulike tjenester.
Datagrunnlaget i denne analysen er konsolidert på kjede- og konsernnivå. Dette gir et mer presist bilde av den reelle markedsstrukturen.
Sysselsetting og rekruttering
Til tross for at arbeidsprosesser og oppgaver blir stadig mer automatisert blir det ikke færre ansatte i verken yrket eller bransjen. Det kan se ut til at eventuelle tapte arbeidstimer, på grunn av teknologiutvikling og effektivisering, kompenseres ved at man tar inn flere kunder og/eller finner nye ben å stå på.
Antall statsautoriserte regnskapsførere har vokst betydelig siden autorisasjonsordningen ble innført i 1993. Statistikken påvirkes av at revisjonsplikten for små selskaper bortfalt i 2012, og at et betydelig antall revisorer da tok ut autorisasjon som regnskapsfører. Majoriteten av disse valgte imidlertid å si den fra seg i løpet av 2016.
Totalt er det i overkant av 2,8 millioner sysselsatte i Norge. Av disse jobber omtrent 29 000 innen bransjen "Regnskap, revisjon og skatterådgivning". Dette gjør regnskaps- og revisjonsbransjen til den 27. største næringen i Norge i 2024, av totalt 273 (NACE på 3-siffernivå).
Yrkeskoder settes av arbeidsgiver og rapporteres via a-meldingen. Yrkeskoden "regnskapsfører" tilhører hovedgruppe 3-høyskoleyrker. Merk at den benyttes på alle som jobber med regnskap og regnskapsrelaterte arbeidsoppgaver. Yrkeskoden er uavhengig av autorisasjon, bransje, lønn, utdanningsnivå mv.
|
Kilder: Utvikling i antall statsautoriserte: https://www.finanstilsynet.no/publikasjoner-og-analyser/arsrapport/ |
Priser på regnskapstjenester
Regnskap Norge har ikke anledning til å kartlegge prisnivå på regnskapstjenester blant egne medlemsbedrifter, men vi ser på hvilke prismodeller de benytter. SSB følger imidlertid utviklingen i priser på regnskap- og bokføringstjenester, men uten å spesifisere kronebeløp, prismodeller eller produktkategorier.
Prisindeksen til SSB viser at priser på regnskapstjenester har steget mer enn priser på revisjonstjenester dersom vi legger hele perioden til grunn (siden 2006). Prisnivået på regnskaps- og bokføringstjenester har også steget mer enn det gjennomsnittlige lønnsnivået til statsautoriserte regnskapsførere siden 2012 (målt i nominelle verdier).
Merk at prisnivået siste år er basert på foreløpige tall (mangler data for alle kvartaler).
|
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/14335 |
Våre undersøkelser indikerer at omtrent 60 prosent av omsetningen i bransjen kommer fra timebaserte prismodeller, 24 prosent stammer fra fastpris og resten fra kombinasjonsmodeller. Dette bildet er imidlertid i endring, og andelen fastpris ser ut til å øke.
Fastpris benyttes ofte på årsoppgjør og lovpålagte oppgaver, mens timepris foretrekkes for løpende arbeid og når risikoen ved fastpris anses som høy. Forutsigbarhet trekkes frem som en fordel med fastpris, mens timepris oppleves som mest rettferdig og enklere å administrere.
Flere medlemmer påpeker at kombinasjonsmodeller og verdibasert prissetting kan bli mer relevant, og at automatisering gjør fastpris mer aktuelt fremover. Samtidig uttrykkes bekymring for risiko og utfordringer med å sette riktig fastpris, særlig for små kontorer.
Oppdragsmengde
Oppdragsmengde utledes av antall aktive regnskapsoppdrag registrert via samordnet registermelding. Statistikken tar høyde for at et og samme foretak kan benytte to eller flere eksterne regnskapsførere. Oppdragsmengden er altså ikke samsvarende med antall foretak som benytter ekstern regnskapsfører, men marginalt høyere.
Medlemsbedrifter i Regnskap Norge utfører 78 prosent av alle regnskapsoppdrag.
I 1999 var det om lag 207 000 regnskapsoppdrag, ifølge Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn. Siden har antallet mer enn doblet seg. Fra 2014 til 2022 økte oppdragsmengden jevnt, fra om lag 373 000 til rundt 450 000.
De siste årene har utviklingen flatet ut. Fra slutten av 2023 og gjennom store deler av 2025 lå antallet oppdrag litt lavere enn samme periode året før, med en nedgang på 1–2 prosent på det meste. Tallene for 2026 viser en svak oppgang, men det er for tidlig å si om det er en vending.
Merk at oppdragsmengden sier ikke noe om hvor omfattende oppdragene er. Dekomponeringen av omsetningsveksten ovenfor viser at realomsetningen per oppdrag falt fram til rundt 2017, men har økt noe de siste årene.
Velg årlig, kvartalsvis eller månedlig visning i diagrammet nedenfor. Kvartals- og månedsvisningen viser endringen fra samme periode året før.