Åpenhetsloven

Loven gjelder for større virksomheter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske bedrifter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Større virksomheter er i lovens § 3 bokstav a definert som:

Virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

salgsinntekt: 70 millioner kroner

balansesum: 35 millioner kroner

gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.

Etter åpenhetsloven skal virksomheter utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger samt gi informasjon til alle som skriftlig etterspør dette.

PLIKT TIL Å UTFØRE AKTSOMHETSVURDERINGER

Virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Kravet til omfang av aktsomhetsvurderingene skal være forholdsmessig i forhold til virksomhetens størrelse, og må gjennomføres regelmessig.

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv gir en grundig innføring i hvordan aktsomhetsvurderinger gjennomføres.

Både OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og OECDS veileder for aktsomhetsvurderinger finnes på hjemmesiden til Norges OECD- kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (Kontaktpunktet).

Det er viktig å merke seg at OECDs retningslinjer er mer omfattende enn kravene etter åpenhetsloven. Åpenhetsloven er begrenset til å gjelde menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, men det er ingenting i veien for å utføre aktsomhetsvurderinger på andre områder enn lovens minstekrav. Det er likevel mye nyttig informasjon og veiledning å finne i OECDs retningslinjer, da metoden for aktsomhetsvurderinger er den samme som skal benyttes etter åpenhetsloven.

På nettsiden til Kontaktpunktet vil du også finne en innføring til OECDS retningslinjer, informasjon om metoden aktsomhetsvurdering og illustrasjon av det såkalte aktsomhetshjulet som gir en nyttig oversikt over stegene i aktsomhetsvurderinger. Du kan i tillegg finne et e-læringskurs om ansvarlig næringsliv.

PLIKT TIL Å REDEGJØRE FOR AKTSOMHETSVURDERINGER

Virksomhetene har plikt til å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal minst oppfylle lovens krav i § 5, men kan også være mer utfyllende.

Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.

Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurdering. Redegjørelsen skal underskrives i tråd med reglene i regnskapsloven § 3-5.

Loven trer i kraft 1. juli 2022, slik at den første redegjørelsen må offentliggjøres innen fristen i 2023.

PLIKT TIL Å GI UT INFORMASJON

Virksomhetene har plikt til å gi ut informasjon til enhver som retter en skriftlig forespørsel om dette. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon særskilt knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.

Åpenhetsloven § 6 andre ledd oppgir tilfeller der et krav om informasjon kan avslås. Dette er f.eks. hvis kravet er åpenbart urimelig eller den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om noens personlige forhold.

Retten til informasjon om faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten er kjent med, gjelder uavhengig av begrensningene som listes opp i andre ledd.

Det er unntak fra retten til informasjon der informasjonen er gradert etter sikkerhetsloven, eller beskyttet av åndsverkloven.

HVORDAN SKAL INFORMASJON GIS?

Hovedregelen er at informasjonen skal gis skriftlig og være dekkende og forståelig. Virksomheten skal gi informasjon innen rimelig tid, og senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt. I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for utsattfrist, men da må det informeres om hvorfor og når svar kan ventes. Loven oppstiller også krav til informasjon som skal gis ved avslag.

Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten. Plikten til å gi informasjon gjelder allerede fra loven trer i kraft 1. juli i år.

Det er Forbrukertilsynet som fører tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Forbrukertilsynet skal av eget tiltak, eller etter henvendelse fra andre, søke å påvirke virksomhetene til å innrette seg etter loven, herunder ved å føre forhandlinger med virksomhetene eller deres organisasjoner.

Dersom Forbrukertilsynet finner at en virksomhet handler i strid med loven, kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak. Markedsrådet er klageinstans på vedtak fra Forbrukerstilsynet.

Enhver plikter å gi Forbrukertilsynet de opplysningene de krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven.

Dersom myndighetene finner at inngrep tilsies kan de fatte vedtak om forbud eller påbud (§12), tvangsmulkt (13) eller overtredelsesgebyr (§14).