Bærekraftsrapportering

Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever nye og store investeringer i bærekraftige selskaper og produksjonsformer. Det innføres en rekke nye reguleringer innen bærekraftig finans, som for eksempel direktivet om bærekraftsdirektivet, CSRD og taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. 

Dersom man skal lykkes med å dreie nye investeringer i en bærekraftig retning, er det avgjørende at investorer, långivere, kunder, offentlige myndigheter og andre interessenter får tilgang til informasjon som er vesentlig og sammenlignbar. 

Hvorfor rapportere på bærekraft?

EUs bærekraftsdirektiv, CSRD (Coorporate Sustainability Reporting Directive), vil etter all sannsynlighet tre i kraft fra og med 1. januar 2024. Dette innebærer at de første foretakene som er omfattet av direktivet må rapportere på bærekraftsinformasjon for regnskapsåret 2024. Selv om det er store foretak som i første omgang får krav om å rapportere, vil også små og mellomstore bedrifter bli berørt. CSRD stiller krav om at virksomheter må rapportere på sin verdikjede og blant annet sine leverandørers utslipp. Det vil si at dersom et foretak leverer produkter eller tjenester som er omfattet av CSRD, vil man måtte rapportere på sin bærekraft.

Hvem er omfattet av CSRD?

Etter CSRD innføres krav om rapportering trinnvis. Reglene gjelder først for de største foretakene av allmenn interesse: 

Fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025)

Store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte. 

Fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026)

Alle store foretak - både noterte og unoterte som på balansedagen overskrider to av tre vilkår:

• Balansesum: 160 millioner kroner
• Salgsinntekter: 320 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk

Balansesum og salgsinntekter er basert på NOU 2025:15 Bærekraftsrapportering.

Fra og med regnskapsåret 2026 (rapportering i 2027)

Små og mellomstore noterte foretak. 

Vil få betydning for SMBene

Selv om CSRD første omgang gjelder større selskaper, vil det ha stor innvirkning på alle virksomheter, også SMB-ene. Regnskap Norge oppfordrer regnskapsforetakene på å forberede seg på flere nye henvendelser som trenger bistand for å levere en bærekraftsrapport. 

Her er noen grunner til å være i forkant:

• Virksomheter som er omfattet av CSRD må rapportere på bærekraftsforhold i hele sin verdikjede fra og med regnskapsåret 2024. Dersom kundene deres leverer produkter eller tjenester til en virksomhet som er omfattet av CSRD, må de mest sannsynlig måtte levere en bærekraftsrapport, gjerne innen kort tid.
  
  
• Fra og med 1. januar 2024 skal klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Planlegger noen av deres kunder å delta i offentlige anskaffelser, vil det trolig bli stilt krav om å levere en bærekraftsrapport for å kunne delta i prosessen.
  
  
• Bank og forsikringsforetak kan komme til å kreve at deres bedriftskunder leverer sin bærekraftsrapport for å kunne tilby sine tjenester.
  
  
• Mye av dataen og bærekraftsinformasjonen til virksomheten har dere som regnskapsforetak allerede god kjennskap til og kan bistå på en kostnadsbesparende og effektiv måte.

Hvilken bærekraftsstandard skal man benytte?

Virsomheter som er omfattet av CSRD skal rapportere i henhold til den europeiske standarden ESRS (European Sustainability Reporting Standards). For små og mellomstore foretak er det lite hensiktsmessig å starte med ESRS da dette er en komplisert standard og er ment for store virksomheter, og EU erkjenner at krav til bærekraftsrapportering må tilpasses virksomhetens størrelse og kompleksitet. Derfor planlegger EU å lage egne forenklede standarder som er tilpasset SMBer. Her ligger Norden allerede i forkant.

Det finnes en nordisk standard for bærekrafsrapportering, Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) som er tilpasset SMBer. Vet en eventuell overgang til europeisk standard blir det en enkel overgang da mye av innholdet er bygget på NSRS sin standard.