Utsatt frist, men hva med neste år?

Ny skattemelding medfører at produksjonen av skattemeldinger går tregere enn vanlig. – Alle involverte må bidra til at jobben kan gjøres ferdig tidligere, mener Knut Høylie.

– Det er helt naturlig at den omfattende omleggingen ny skattemelding innebærer, førte til utsettelse med én måned i år for alle som har utsettelsesbehov, sier Knut Høylie, fagansvarlig kvalitet i Regnskap Norge.

– Ingen kan likevel belage seg på forlenget frist neste år. Det store spørsmålet er hvordan vi skal klare å få til en varig endring, som gjør at større del av produksjonen kommer tidligere på året. Ingen ønsker å jobbe intenst og mye med skattemeldinger om sommeren. Vi vet slitasjen er stor. Dette er derfor en utfordring vi som bransje må ta en god diskusjon om, sier Høylie.

Felles ansvar

De senere årene har andelen som har levert skattemelding innen den ordinære fristen 31. mai variert mellom 45 – 70 prosent. Andelen som har levert innen utgangen av juni har ligget på noe over 80 prosent, viser tall for årene 2018 til 2021 som Regnskap Norge har hentet inn fra Skatteetaten.

– Tidligere ferdigstillelse av skattemeldinger er et felles ansvar, hvor både Skatteetaten, systemleverandørene, de skattepliktige, revisorene og regnskapsførerne har viktige roller, sier Høylie.

– Det vi i Regnskap Norge er klare på, er at Skatteetaten må gi systemleverandørene tid til å programmere og teste sine løsninger i svært god før inntektsåret utløper. Systemleverandørene har i arbeidet med ny skattemelding hatt krevende arbeidsvilkår, i en grad vi vil kalle risikosport. I fjor måtte det gå galt, da det ble altfor dårlig tid til å ferdigstille og teste løsningene, forteller han.

Jevn produksjon

Høylie mener systemleverandørene i årene som kommer må ha sine løsninger tidlig ferdig, slik at regnskapsbransjen kommer i gang med sitt arbeid tidlig på nyåret.

– Vårt håp er dessuten at systemleverandørene konkurrerer på brukervennlighet. Dette håper og tror vi gir stadig bedre løsninger. Skatteetaten har også en rolle i forhold til å tilgjengeliggjøre grunnlagsdata. Dette må komme langt tidligere enn i dag. De bruker altfor lang tid på å kvalitetssikre data de har mottatt, uten at vi ser noen påviselig årsak til dette.

Jevn produksjon

– Fra næringslivets side må vi ta ansvar for å vurdere om samspillet mellom skattepliktig, regnskapsfører og revisor fungerer godt nok. Kan mer av bokføringen skje fortløpende gjennom inntektsåret? Kan regnskapsfører få regnskapsdokumentasjon tidligere fra kunden? Bør regnskapsfører prioritere de revisjonspliktige foretakene først, slik at revisorene kommer i gang med sitt arbeid? Kan revisor gjøre mer gjennom året på flere av sine revisjonsklienter? Det er en rekke spørsmål her, mener Høylie.

Regnskap Norge fikk etter møte med Skatteetaten i midten av mai utsatt frist for den nye digitale skattemeldingen for næringsdrivende. Fristen 31. mai ble forlenget til 30. juni, men det forutsettes at det sendes inn søknad om utsettelse.

Stort behov

– I møtet la Regnskap Norge frem resultater fra undersøkelsen der 1631 av våre medlemmer svarte. Den viser at 90 prosent har behov for utsettelse ut juni, og det langt utover den standardiserte ti prosent-kvoten av regnskapsføreres oppdragsportefølje. I gjennomsnitt er det behov for 33 prosent utsettelse av porteføljen, forteller Høylie og legger til:

– Skatteetaten kunne dessverre ikke en automatisk utsettelse, slik vi ba om. Hver og en regnskapsfører måtte selv søke om utsettelse, men det ble ikke satt tak på andel det kunne søkes for. I praksis ga det åpning for utsettelse for alle kunder som ikke fikk levert innen ordinær frist 31. mai.

Omfattende endring

Regnskap Norge foreslo allerede før jul at Skatteetaten burde gi en utsettelse. Det var basert blant annet på forsinkelser og ustabilitet fra systemleverandører, samtidig som det er mye nytt å lære seg for veldig mange. De andre aktørene ville vente og se, og forslaget ble derfor den gang avslått.

– Omleggingen til ny skattemelding har vært stor for alle parter. Det var åpenbart at det ville bli forsinkelser, sier Knut Høylie.

Her er årsakene

Nedenfor er det listet opp hva medlemmene mener er årsaken til at de trenger utsettelse i år:

Programvare og validering: En vanlig klage er at programvareleverandørene har vært forsinket, mangelfulle eller ustabile i å tilpasse seg den nye skattemeldingen, noe som har ført til feilmeldinger, bugs, treghet, manglende funksjoner eller dårlig support.

Mindre oversiktlig og mer tidkrevende: Flere svar gir uttrykk for at den nye skattemeldingen er vanskelig å få oversikt over, spesielt for kunder som ikke forstår den nye strukturen. Mange savner de gamle RF-skjemaene som var mer logiske og systematiske, og mener at den nye skattemeldingen krever mer informasjon, detaljer og kontroll.

Skattemeldingen er ny og krever tilpasning: Det er en stor omstilling for regnskapsførere å gå over til ny skattemelding, og at det er mange utfordringer og forsinkelser som må løses. Det er også behov for mer opplæring, veiledning og kommunikasjon fra Skatteetaten og programvareleverandørene.

Noen er fornøyd med ny skattemelding: Det er også noen positive tilbakemeldinger på den nye skattemeldingen, som at den er mer logisk, effektiv, intuitiv og enkel å bruke. Noen har også merket at det har blitt lettere etter hvert som de har blitt vant til den nye skattemeldingen og systemene. Noen trekker også fram at valideringen før innsending er bra.