Stor økning i innrapporteringen av mistenkelige transaksjoner

De siste årene har regnskapsforetakene doblet innmeldingen av mistenkelige transaksjoner, og Økokrim-sjefen understreker at rapportene er viktige. Men for at de skal bidra effektivt til å motvirke kriminalitet, må detaljnivået bli enda bedre.

Regnskapsforetak er én av bransjene som etter Hvitvaskingsloven §26 er pålagt å innrapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim, i form av såkalte MT-rapporter.

Denne plikten har regnskapsførere hatt i mange år, men bevisstheten rundt plikten har tatt seg opp de siste årene. Økokrims rapporter viser at regnskapsførerne frem til 2018 sendte inn 60 MT-rapporter årlig (pluss/minus 10), i 2022 var antallet steget til det dobbelte; 119.

Nå er tallet likevel ikke overveldende når man tenker på at de rundt 12 400 statsautoriserte regnskapsførerne i Norge betjener rundt 415 000 små og store bedrifter. Det tilsier at bare hver 33. av disse regnskapsførerne sendte inn en MT-rapport i fjor, eller at bare hver tretusenfemhundrede (3.500.) bedrift foretok seg noe over gjennomsnittet mistenkelig i løpet av fjoråret.

Men virker det?

Tidligere i år lanserte Økokrim og Regnskap Norge et tettere samarbeid, og Økokrim-sjef Pål K. Lønseth gjestet nylig Regnskap Norge-podden for å snakke om dette. MT-rapportene var ett av forholdene som Regnskap Norge-sjef Rune Aale-Hanssen tok opp:

– Tilbakemeldingen vi får fra mange av våre medlemmer som har sendt inn slike rapporter, er at de aldri hører noe tilbake, og at det da er lett å sitte igjen med en opplevelse av at «det hadde ingen effekt, det spiller ingen rolle», sa han.

– Vi tar imot hvitvaskingsmeldinger og rapporter om mistenkelige transaksjoner i systemet, og så blir alle disse meldingene behandlet digitalt. Men vi mottar 20 000 meldinger i året, og har rett og slett ikke kapasitet til å undersøke alle med «human eyes» – for å bruke det uttrykket, svarte Lønseth.

Han benyttet imidlertid anledningen til å forsikre lytterne og Regnskap Norges medlemmer om at Økokrim bruker og analyserer alle meldingene gjennom sine digitale verktøy og bruker dem til å forstå det generelle kriminalitetsbildet, og i enkelte tilfeller til å konkret avverge kriminalitet.

– Vi prøver også å gi tilbake informasjon på en forhåpentligvis best mulig måte, og mitt siktemål er å kunne gjøre dette bedre og bedre, sånn at dere forstår at vi faktisk har nytte av disse meldingene. Det er i hvert fall det vi hele tiden jobber for, selv om jeg tenker at vi helt sikkert kan bli bedre på det, sa han videre.

– Jeg skjønner veldig godt at det med så store datamengden kan være umulig å gi den enkelte bidragsyter konkrete tilbakemeldinger på hvordan nettopp deres MT-rapport har vært benyttet, men et godt alternativ kan i fremtiden være å gi en generell tilbakemelding til bransjeorganisasjonen? Da kan vi fortelle våre medlemmer både hvordan varslene som har kommet inn har vært både fulgt opp, hvilken verdi de samlet sett har hatt og hvordan de kan bli bedre, uttalte Aale-Hanssen.

Hva og når skal du rapportere?

Det er uansett ikke til å komme forbi at MT-rapportene Økokrim mottar, spriker betydelig i verdi. Vage og diffuse meldinger med få detaljer har liten eller ingen verdi for Økokrim, og kan i verste fall komme i veien for etterforskning. Yrkesgrupper som for eksempel eiendomsmeglere har fått egne veiledere, og et tilsvarende dokument for regnskapsførere er under utarbeidelse. I mellomtiden kan Regnskap Norges medlemmer støtte seg Økokrims generelle veileder.

Den forteller at MT-rapporter skal inneholde utfyllende opplysninger om hvorfor regnskapsfører finner én eller flere konkrete transaksjoner mistenkelig, detaljer om transaksjonene og hvilke undersøkelser den som rapporterer (regnskapsføreren) selv har gjort, i tillegg til personalia og kundeforhold for den eller de det rapporteres på. Økokrim vil også gjerne ha kopi av dokumentasjon for det mistenkelige forholdet som vedlegg til rapporten.

Skulle du som regnskapsfører se noe som tyder på at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, har du en undersøkelsesplikt etter Hvitvaskingsloven § 25. Hvis disse undersøkelsene ikke avkrefter ditt grunnlag for mistanke, er du pålagt å oversende opplysninger til Økokrim i en MT-rapport så fort som mulig.

Økokrim understreker at en slik MT-rapport ikke er en politianmeldelse, den har som formål å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og å hindre at du blir misbrukt til hvitvasking. Det understrekes også at de som impliseres i rapporten ikke informeres om at de er innrapportert – i hvert fall ikke før det er åpnet straffesak og den innrapporterte får status som mistenkt.

Viktig å være konkret

Kanskje kan man i Økokrims veileder spore en anelse frustrasjon over kvaliteten og detaljnivået i enkelte av MT-rapporten det som meldes inn:

– Vi mottar en del MT-rapporter av denne typen: «Kunden har den senere tid satt inn store beløp på kontoen til firmaet sitt».

Denne meldingen er full av omtrentligheter, unøyaktigheter og informasjonshull om Økokrim ikke har praktisk mulighet til å finne ut av på egen hånd. Den er derfor uegnet til videre bearbeidelse. Hvem er kunden? Hva betyr «den senere tid», og hvor mye er «store beløp»? Hvilket firma og hvilken konto handler det om, og hvem har disposisjonsrett til denne kontoen? Økokrim vil heller ha mistenkelige forhold beskrevet mer som dette:

– Peder Ås har i perioden januar t.o.m. juni 2017 satt inn ca. 1 million på kontonr. 5555.55.55555 tilhørende sitt firma, Peder Ås Bygg. Peder Ås er eneste som har disposisjonsrett på nevnte konto. Det vil også være nyttig dersom du i tillegg kan vedlegge relevante filer som kontoutskrift, ID-dokumenter, IP-adresse, kjøpskontrakter og lignende.

Alt skal inn i Altinn

Økokrim har naturligvis mest lyst til at MT-rapporter sendes inn elektronisk, da blir det enklere å gjøre alle relevante opplysninger gjenstand for maskinell behandling. Derfor har de laget to alternativer for sikker, elektronisk overføring via Altinn.

Foretak kan fylle ut et skjema på Altinn.no, og det er denne rapporteringsformen de fleste benytter seg av. Det er også mulig å rapportere inn via fagsystemer, men dette er foreløpig ikke vanlig for regnskapsbransjens del.

Den som skal fylle ut og sende inn det elektroniske skjemaet i Altinn må ha fått forhåndstildelt en rolle som rapporteringspliktig. En slik rolle er det blant annet innehaver, daglig leder, styremedlem eller styreleder i regnskapsforetaket som har.

Økning i mengde, men ikke i andel

I 2018 mottok Økokrim samlet sett 10 748 MT-rapporter, i fjor hadde antallet steget til 19 782. Selv om norske regnskapsforetak sendte inn dobbelt så mange slike meldinger som for fem år siden, har de altså ikke gjort mer enn så vidt å holde tritt med den generelle utviklingen.

Og når sant skal sies, er det nok ikke akkurat regnskapsforetakene som «drukner» Økokrim i MT-rapporter: I 2022 stod regnskapsførere, i likhet med revisorene, for akkurat samme andel av antallet rapporter som de gjorde for fem år siden – henholdsvis 6 og 4 promille av totalen.

– Vi mottar gjerne flere MT-meldinger fra regnskapsførerne, sier Økokrim-sjefen diplomatisk.