«Økt eksklusivitet vil øke kundenes betalingsvilje»

Han presset rundetidene som olympisk skøyteløper, men som regnskapsfører opplever Sverre Haugli at bransjens største utfordring er å sette av nok tid til rådgivning og få kundene til å betale for det.

– Det var tilfeldig, ja. Jeg planla å bli ingeniør. Livet som skøyteløper må nok ta store deler av ansvaret for at det ble regnskapsbransjen på meg!   

Sverre Haugli (41) fremstår like rolig som skjæra på tunet her vi sitter ved Hadeland Glassverk. Han er stolt av bygda han kommer fra – og vil heller møtes ute i det fri enn på kontoret i Hønefoss.  

– Jeg er oppvokst her, og her valgte jeg å bosette meg, sier Sverre som har samboer, og to barn på ni og 11 år, og den irske setteren Nellie på to år. 

Skøytearven 

Sverre, som er daglig leder og partner i regnskapsforetaket Nueva Finance og it-selskapet Nueva IT som tilbyr ERP-systemer. I tillegg har han oppkalt et selskap etter farfar Sverre Ingolf Haugli sin gamle vinnerhest. Han var en profilert skøyteløper som tok OL-bronse på 5000 meter i Oslo i 1952, etter at han to år tidligere tok bronse under EM.  

Sverre var bare fire år da farfar døde i 1986, men det var nok til å arve interessen for skøyter. Det som startet som en fritidsaktivitet utviklet seg til å bli toppidrett for Sverre med sitt sterke konkurranseinstinkt. Han ble en del av landslaget på skøyter, tok med seg flere medaljer i NM og en pallplass i verdenscupen før han fikk en imponerende sjetteplass på 10 000 meter under OL i Vancouver i 2010. 

Det året ble også hans siste som toppidrettsutøver.  – Jeg hadde tenkt å gi meg tidligere og utdanne meg til ingeniør ved NTNU i Trondheim, men ble overtalt til å holde på med skøyter litt til, forteller Sverre. 

Fristet av sponsor 

Det kan regnskapsbransjen være glad for. Da skøytene var lagt vekk, var også tanken om å bli ingeniør forsvunnet som dugg for solen. 

– Først jobbet jeg som leder av et interkommunalt badeanlegg og aktivitetssenter i drøye fem år. Det var morsomt, variert og utfordrende. Når kommunereformen kom, fant jeg tiden moden for å gjøre noe annet. Jeg var fast bestemt på å lære et fag, og dra nytte av min utdannelse. En master og en siviløkonom-tittel førte meg litt tilfeldig inn i regnskapsbransjen. Et regnskapsforetak var min sponsor som aktivt utøver. Jeg trente de ansatte, samtidig som jeg jobbet litt i foretaket. Da fikk jeg et godt innblikk i hva rollen som regnskapsfører innebærer, forteller Sverre. 

I sum var det ønsket om å lære et «skikkelig» fag, en sponsor som viste vei inn i regnskapsuniverset og en motiverende mentor som førte til tittelen regnskapsfører. 

– Det å være regnskapsfører er et ærlig, respektert arbeid. Du har registering time for time, slik at du kan gjøre rede for tiden din overfor kundene. Regnskapsførere er nøye og hardtarbeidende med stor grad av tidspress, forteller Sverre.  

Litt å lære 

Han skal senere i intervjuet fortelle litt om hvordan han tror regnskapsfører-rollen kommer til å endre seg i årene som kommer, men først vil Sverre gjerne si hva han tror er den største utfordringen for ham og kollegene i bransjen. 

– Det er å sette av nok tid til rådgivning og få kundene til å betale for det. I foretaket vårt er det mer lønnsomt å ta inn flere kunder enn å bruke mer tid på hver kunde. Det skyldes lav betalingsvilje hos kundene for rådgivningstjenester. Det er et paradoks, fordi det er spådd at det bransjen skal leve av er rådgivning når flere rutineoppgaver blir håndtert av IT-løsninger, sier Sverre. 

Han mener det er verdt å ta et sideblikk på advokatstanden. 

– Vi har noe å lære av advokater, som er dyktige og grundige. De klarer å gjøre tjenestene sine eksklusive, og det fører til at kundene aksepterer timeprisen. Jeg tror regnskapsbransjen i større grad vil skille mellom rutinejobber og engangsoppgaver som transaksjoner ved fusjoner og oppkjøp, som vi i økende grad ser i bransjen. Her kan regnskapsførere gjøre en minst like god jobb som andre aktører. Økt eksklusivitet vil øke kundenes betalingsvilje. Her ligger et ikke ubetydelig inntektspotensial, mener Sverre.  

Gikk til sjefen 

I sine første år som regnskapsfører kjente Sverre på en viss frustrasjon. 

– Jeg var altfor utålmodig når jeg satt med gul tusj og bankavstemming. Jeg gikk inn til lederen min og sa: «Det må være en smartere måte å gjøre det her på. Dette er noe verken kunden har råd til eller som jeg synes er givende», forteller Sverre. 

Sjefen nikket og ga han ansvar for å finne det beste skybaserte regnskapsprogrammet som var på markedet den gangen. 

– Vi landet på PowerOffice, og da åpnet det seg en ny verden for meg, fordi jeg så at regnskap kunne bli noe annet det hadde vært. Mindre punching og rutine – mer kreativitet og utfordrende oppgaver, sier Sverre. 

Han opplever at det har skjedd mye på de skybaserte løsningene de siste tre årene. 

– Det er veldig bra, men regnskapsbransjen er bundet på armer og bein av systemer og systemleverandører. Det er med på å hindre litt utvikling, for det går ikke fortere enn systemene og lovverket tillater, mener Sverre. 

Fokus på rekruttering 

Han er opptatt av rekruttering til yrket som regnskapsfører. Derfor takket han ja til å være en av frontfigurene i kampanjen «Bli Regnskapsfører» i regi av Regnskap Norge. 

– Vi ønsker å vokse organisk gjennom å få med oss flinke folk. Det er et viktig mål å tiltrekke oss riktig kompetanse, og jo flere som utdanner seg som regnskapsfører jo flere har vi å velge mellom. Vi har et bra faglig ståsted der vi er nå. Vi har effektive systemer og rutiner. Jeg mener vi er strømlinjeformet, og på mange områder har vi kommet lengre enn andre i bransjen. Men både jeg og resten av teamet er likevel nysgjerrige og opptatt av å lære av andre i bransjen, sier Sverre som har 12 ansatte i foretaket han leder. 

Han hadde klare tanker om veien videre mens han fremdeles var en aktiv toppidrettsutøver. 

– Det var et bevisst valg at jeg ville ha en jobb som krevde mye når jeg en dag skulle legge opp, rett og slett fordi tomrommet ikke skulle bli stort. Jeg er samtidig opptatt av å ha god helse og klare å orke mye. Derfor holder jeg meg fysisk aktiv med løping, sykling, ski og styrketrening, forteller Sverre. 

Han betegner seg selv som en kar med høy arbeidskapasitet og som går «all in» med alt han driver med. 

Dør aldri ut 

– Jeg lærer veldig fort, og er alltid nysgjerrig på å lære av flinke folk og bli god på det jeg holder på med. Jeg er nokså løsningsorientert, og så er jeg veldig sosial og utadvendt. Jeg fanger interesse for folk og møter dem der de er. Da åpner de seg mer opp, og det skaper gode relasjoner, sier Sverre. 

Han har en selvinnsikt som viser at selv ikke en jovial, driftig kar fra Jevnaker er helt perfekt. 

 – Jeg er en utålmodig sjel, og der har jeg mye å lære av mine kolleger. De er enda mer grundig enn meg og er bedre til å dykke ned i detaljer. Jeg tror vi utfyller hverandre på en god måte, sier Sverre som medgir at han er født tidsoptimist når det gjelder hva han klarer å presse inn i løpet av en arbeidsdag.  

– Den teknologiske utviklingen har allerede endret måten vi jobber på i stor grad, men utvikling tar alltid lenger tid enn man spår. Jeg jobber helt sikkert med mye av det samme om fem-ti år. AI-verktøyene kommer for fullt, og det gjør at regnskapsførerrollen dør ut i tradisjonell forstand, men spådommen om regnskapsbransjens død er overdrevet. Jeg tror rollen vår blir mer å snakke med kundene og hjelpe dem til å ta riktige beslutninger ved å gi dem økt forståelse for tall. En regnskapsfører vil alltid finnes, men i en ny og annerledes versjon, mener Sverre.