MT-meldinger: Regnskapsførerne fortsatt mer ivrige enn revisorene

Regnskapsførerne sender nå dobbelt så mange MT-meldinger som revisorene. Likevel ser Økokrim-sjef Pål Lønseth fremdeles et klart forbedringspotensial – både hos regnskapsførerne og i egen organisasjon.

Det er tidlig i juni i 2022, og en regnskapsfører et sted på nordvestlandet ajourfører regnskapet for et entreprenørforetak hun nylig overtok kundeansvar for. La oss kalle henne Hilde.

Hilde blir overrasket over at kunden nylig har hatt uvanlig stor kontantomsetning, og ser at beløpene som er registrert, blir nøyaktig en halv million kroner til sammen. Samtidig har selskapet betalt et utenlandsk firma 400 000 kroner, ifølge fakturaen for bistand til nye websider. Men websidene ser hverken særlig avanserte eller spesielt nye ut.

Dette finner hun mistenkelig nok til at hun lager en MT-melding. Der oppgir hun nøyaktige datoer og tidspunkter, lister opp all tilgjengelig informasjon om kontanttransaksjonene, fører inn alle detaljer fra den utenlandske fakturaen og forklarer hva i dette hun har reagert på. Så sender Hilde meldingen til Økokrim – og hører aldri noe mer om saken.

Noen måneder senere søker en etterforsker ved Økokrim i databasen hvor alle innsendte MT-meldinger registreres. Navnet på firmaet bak den utenlandske fakturaen har dukket opp i en annen sak, og han må ha mer å ta tak i. I tillegg til Hildes MT-melding, finner han også fem andre om det samme selskapet, tre fra en bank, en fra en advokat og en fra en eiendomsmegler.

Detaljene som Hilde oppga, sammen med annen informasjon fra særlig banken, setter Økokrim på sporet av kriminelle som har hvitvasket millioner av kroner i narkotikapenger – og tre bakmenn ender opp i fengsel.

Oppdiktet, men ikke fri fantasi

Det er to årsaker til at Hilde aldri hørte noe fra Økokrim. Den minst viktige av dem er at akkurat dette konkrete eksempelet er diktet opp for artikkelens skyld. Historien er likevel ikke fri fantasi, for tilsvarende saker inntreffer hele tiden. Det bekrefter Økokrim-sjef Pål Lønseth, idet han også forklarer den andre årsaken til at en «Hilde» neppe vil høre fra hans folk:

– Økokrim jobber hele tiden med sånne saker, og flere av dem ender med ujevne mellomrom opp i domfellelse. Men vi er etter loven forhindret fra å si at nettopp denne MT-meldingen var gjennombruddet i en sak, og vi kan ikke avsløre den rapporteringspliktige bak en MT-melding, uansett hvor avgjørende den var, sier Lønseth.

Det hører også med til saken at Økokrim i fjor mottok til sammen 23 704 MT-rapporter fra advokater, banker, e-pengeforetak, forsikringsselskaper, meglere, regnskapsførere, revisorer, verdipapirforetak og betalingsformidlere. Om de skulle takket for alle, ville det rett og slett tatt for mye tid – i tillegg til at det jo potensielt kunne avslørt kilden bak en MT-melding.

Mer ivrige enn revisorene, men…

Regnskapsførere har levert flere MT-meldinger enn revisorene nesten så langt tilbake som statistikken går, og leverte i fjor nær dobbelt så mange (138) som revisorene (71). Utviklingen har dessuten fortsatt – i første kvartal i år leverte nemlig regnskapsførerne over dobbelt så mange MT-meldinger som revisorene (45 mot 22).

– Det er veldig flott at regnskapsbransjen har tatt et skikkelig standpunkt gjennom å si at dere skal bidra til bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det betyr noe at dere sier det, og at dere mener det, sier Lønseth. Men han synes nok likevel ikke at tiden er moden for å hvile på laurbærene.

– Akkurat nå finnes det 12 635 autoriserte regnskapsførere i Norge, fordelt på 2 573 regnskapsforetak. Alle de MT-rapportene Økokrim har fått innrapportert fra denne bransjen, kommer fra til sammen 326 unike regnskapsforetak, sier han.

Det underliggende budskapet: Økokrim-sjefen føler seg trygg på at det fremdeles finnes mer økonomisk kriminalitet der ute som også regnskapsførere kunne spilt en større rolle i å bekjempe.

– Jeg forstår godt at mange synes MT-rapporter kan oppleves som byrdefullt, men det er jo ikke unikt at deler av næringslivet er pålagt viktige oppgaver på lik linje med de MT-pliktige. Tenk på virksomheter som håndterer eksplosiver, eller er underlagt HMS-krav, eller har andre rapporteringsplikter – det er klart det kan oppleves som arbeidskrevende, men det er likevel en viktig oppgave som man er pålagt, sier Lønseth.

Kvalitet – ikke bare antall

Vi snakket med Lønseth om MT-meldinger i fjor også, og gjenga dengang detaljer fra Økokrims generelle veileder (de holder nå på med en mer spesialisert veileder for regnskapsbransjen). Det er nemlig et betydelig sprik i innhold og kvalitet på MT-meldingene, og det spriker derfor tilsvarende hvor mye de gir Økokrims folk å jobbe med. Men har så regnskapsførerne blitt bedre på denne fronten i året som er gått?

– Det er ikke gjort noen kvalitativ vurdering konkret for regnskapsførere, så det er det vanskelig for meg å si noe konkret om. Men det uansett er fortsatt et klart forbedringspotensial, medgir Lønseth.

– I en MT-melding vil vi ha behov for en ganske grundig beskrivelse av mistankegrunnlaget, og det er ikke til å komme forbi at det er regnskapsfører som kjenner virksomheten – det gjør jo i utgangspunktet ikke vi, sier han.

Så hvorfor bør du gjøre det så enkelt som overhode mulig for Økokrims etterforskere å sette seg inn i forholdene bak nettopp din MT-melding? Det er fordi de kommer til å motta anslagsvis 26 000 MT-meldinger i år, og da skal det nok litt til før den skiller seg ut i bunken. Uansett: I 2024 høres jo en slik datamengde egentlig ut som noe man burde håndtere med, om ikke ChatGPT, så i hvert fall med én eller annen form for kunstig intelligens?

– Det er ikke sånn at Økokrim ikke bruker teknologi i dag, politiet bruker generelt det på noen prosesser, men det er absolutt et forbedringspotensial her også. Vi har utviklere som jobber på fulltid med å forbedre hvordan vi mottar og undersøker MT-meldinger, og her ser vi på flere typer teknologi, sier Lønseth.