Korona gir endringer i konkursreglene

Mange bedrifter som under normale omstendigheter er både sunne og levedyktige, har under koronakrisen blitt rammet av akutt svikt i inntektene. For å hjelpe dem har regjeringen blåst støv av gamle forslag om å modernisere konkurslovgivningen.

Vi vil gjøre det enklere å redde bedrifter som nå er kommet i fare for å gå konkurs, og slik redde viktige arbeidsplasser. Derfor fremmer vi dette forslaget om å sikre mer effektive gjeldsforhandlingsregler.

Dette uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland da regjeringen like etter påske foreslo en midlertidig lov som gir regler om såkalte «rekonstruksjonsforhandlinger». Reglene trådte i kraft allerede 11. mai.

Andre land gikk foran

Gjeldsforhandling gir en rettslig ramme for forhandlinger med kreditorene med sikte på en frivillig eller tvungen ordning av gjelden slik at man kan unngå at skyldneren slås konkurs. Slike gjeldsforhandlinger har hittil vært svært sjeldne i Norge, fordi reglene har vært lite egnet til å gjennomføre en vellykket rekonstruksjon av virksomheten.

Samtidig har det vært en stor utfordring at det ved åpning av gjeldsforhandling ofte har vært for lite midler igjen til å få til en løsning for virksomheten. Sverige og Danmark har gjennomført tilsvarende modernisering av sine konkursregler de seneste år, og i USA har såkalt «Chapter 11» lenge vært en etablert del av lovverket.

– Målet med endringene er å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og identifisere hvilke bedrifter som kan være levedyktige, uttalte Mæland.

Kan bli permanent

Begjæring om gjeldsforhandling som er fremmet, men ikke avgjort av retten, før loven trer i kraft, vil behandles etter de nye reglene. Skyldnere kan også be om at gjeldsforhandlinger som allerede er åpnet, behandles etter de nye reglene så lenge åpningen skjedde etter 1. mars 2020 og det ikke allerede er tatt stilling til et forslag om frivillig gjeldsordning eller stemt over et forslag til tvangsakkord.

– Selv om loven gjelder frem til 2022, vil vi jobbe videre med å utvikle permanente regler som skal hjelpe næringslivet å unngå unødvendige konkurser, sier Mæland.

---

Fakta: Her er de viktigste endringene

• Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes tidligere enn i dag, mens skyldneren fortsatt har midler igjen. I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller.
• Det vil bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan.
• Det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital.
• Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.
• Det åpnes for å få pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjonen med prioritet foran alle andre panthavere.
• Skyldnerens beskyttelse styrkes mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling.