Årets skattemelding: Høyere fart og mindre «knirk» enn i fjor

Da 340 000 enkeltpersonforetak måtte levere digital skattemelding i fjor, fikk flere tusen av dem trøbbel. I år må ytterligere 430 000 aksjeselskaper levere digitalt, men enn så lenge tyder ingenting på en gjentagelse av fjorårets problemer.

Da skattedirektør Nina Schanke Funnemark gjestet Regnskap Norge-podden nå ved årsskiftet, kunne hun melde at etaten var trygg på at systemene var blitt så mye bedre at årets digitale skatteoppgjør ville gå langt mer smertefritt.

Så langt tyder alt på at hun har sine ord i behold.

– Da vi publiserte skattemeldingen for enkeltpersonforetak 11. mars, var det 15 000 enkeltpersonforetak som benyttet anledningen til å levere samme dag, forteller prosjektleder Anette Beichmann i Skatteetatens IT-divisjon. Hun legger til at de i år sendte ut skattemeldingene til enkeltpersonforetak nesten en uke tidligere enn i fjor.

– For aksjeselskapene satt det litt lenger inne. Der fikk vi 1 500 innleveringer i løpet av den første uken, til tross for at vi også der åpnet tidligere enn i fjor, allerede 8. februar. I den forstand kan man si at vi ikke fikk like stor uttelling på den fronten, men det får så være. Jeg tipper at flere vil benytte seg av en tidlig innlevering til neste år, sier hun.

Revisorene våkner

Siden påsken falt i april i fjor og i mars i år, er tallenes tale fra 1. april ikke helt sammenlignbare. Men på samme dato i år var det likevel 20 prosent flere enkeltpersonforetak – rundt 60 000 i tallet – som allerede hadde levert. For AS var nivået på linje med fjoråret, kan hun melde:

– Det vi merker oss, er at av aksjeselskapene er det 24 prosent som allerede har signatur fra revisor. Det er 2,5 ganger så mange som totalt i ny løsning i fjor, og en utvikling vi ser som svært positiv!

Løsningen for revisors signatur er noe Skatteetaten fikk mange tilbakemeldinger på, og i år som i fjor har revisorene fått brukerteste løsning på forhånd. Tilbakemeldingene i fjor gjorde blant annet at etaten endret oppsettet slik at alle forhold det skal signeres på, nå er samlet aller øverst.

– For å gi god oversikt, er det tilknyttet nøkkeltall til en del av de signeringspliktige opplysningene. Hvis revisor ikke vil signere på ett eller flere av forholdene, går det an å laste opp et vedlegg som forklarer hvorfor. Det kan også lastes opp flere vedlegg dersom det er behov for det – for eksempel med tilleggsinformasjon – også i tilfeller hvor alle forhold godkjennes, sier Beichmann.

Lite systemknirk

En annen ting Skatteetaten med glede har bitt seg merke i, er at alle systemleverandørene er i god produksjon med løsningene sine. Det er i det hele tatt lite som knirker, får vi høre.

– De som slet i fjor, hadde allerede like etter påske passert 1000 innsendinger hver, så da er vi trygge på at de er stabile og greie. Du kan si at det er et godt tegn at vi hører lite utenfra, slår hun fast.

Mangelen på «knirking» er godt nytt, for i år er også de selskapene som skal levere under de mest krevende delene av regelverket pålagt å levere gjennom et årsoppgjørsprogram eller regnskapssystem. Selv for de aller fleste selskaper med krevende tolkninger er alle gamle løsninger nå skrudd av, med unntak for dem som må rydde opp i «gammel moro» og levere på nytt for tidligere år.

– Så langt ser årets produksjon veldig bra ut. Det kan fortsatt oppstå knirk, men det vil vi ta tak i med én gang det eventuelt oppstår. Vi feilretter fortløpende når vi finner noe galt. Dialogen med systemleverandørene er tett og god, og det sikrer raske avklaringer rundt den tekniske løsningen, sier hun videre.

Valideringstjenesten

Et gjennomgangstema for Skatteetatens arbeid de siste årene, har vært å gjøre det enklere å gjøre ting rett – og vanskeligere å gjøre feil. Ett ledd i dette arbeidet har vært valideringstjenesten, en funksjon i den nye skattemeldingen som sjekker opplysningene i skattemeldingen og næringsspesifikasjonen før de sendes inn.

Dette gjør at regnskapssystem eller årsoppgjørsprogram kan gjøre de samme kontrollene som Skatteetaten gjør når de mottar skattemeldingen i sin ende – og da kan «varsellampene» blinke hvis noe bør undersøkes nærmere, og eventuelt korrigeres, før innsending. Beichmann forteller at de i fjor fikk tilbakemelding på at det var vanskelig å finne rotårsaken til eventuelle feilberegninger i denne valideringstjenesten.

– Derfor har vi nå lagt til rette for at regnskapssystemene og årsoppgjørsprogrammene får bedre informasjon om hva som er årsaken til at det blir feil i en beregning. Flere systemleverandører har allerede tatt dette i bruk for å gjøre dette enklere for brukerne, og det har vi fått gode tilbakemeldinger på. Samtidig har vi også fått innspill til ytterligere forbedringer som vi kan bruke for å gjøre valideringstjenesten enda bedre, sier hun.

- Valideringstjenesten gir også veiledning knyttet til skatteforhold i den aktuelle skattemeldingen. Det kan være at det må gis tilleggsinformasjon, eller at det i en gitt kontekst savnes opplysinger. På den måten ønsker vi å hjelpe til slik at det blir riktig før innlevering. Det sparer alle tid på, forteller Beichmann.

Flere nyheter

I tillegg til valideringstjenesten er det særlig to nyheter som Beichmann vil trekke frem:

– Vi har laget en tilsvarsløsning for selskapene, på lik linje med den vi har for personlige skattepliktige. Med denne kan selskaper som vil svare på brev Skatteetaten sender, se all korrespondanse i saken. Det gjør dialogen med oss enklere og mer effektiv både for dem og oss, sier hun.

– Det er også verdt å nevne Min Side Næring, som ble lansert under fjorårets årskonferanse. Denne inneholder bla individuelle frister for hvert foretak, tilsvarsløsningen jeg nettopp nevnte, og en kravoversikt. Denne siste oversikten kan lastes ned i regneark for videre bearbeiding. Tilbakemeldingene vi har fått er at dette er veldig nyttig, forteller hun videre.

Oppdaterte tall: Godt i rute

Beichmann kan informere oss om at pr. fredag 26. april er det 135 508 enkeltpersonforetak som har levert sin skattemelding.

For selskaper er status 71 403 – og 26 prosent av disse er signert av revisor.

Og selv om fristen altså ikke er før tirsdag 30. april, er det allerede 2 672 367 lønnsmottakere og pensjonister som har levert.

– Dette er veldig gode tall nå rett før fristen, sier Beichmann.