10 års jubileum for A-meldingen!

1. januar 2015 trådte A-ordningen i kraft: Arbeidsgivers rapportering gikk fra fem skjemaer til én A-melding. – Et kroneksempel til etterfølgelse, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

I år er det 10 års jubileum for 4,6 millioner arbeidstakere og pensjonister.

– Det snakkes mye å redusere byråkrati og administrative byrder for næringslivet. Innføringen av A-ordningen, også kjent som A-meldingen, var en forenkling som vi burde ha sett langt flere av. Det offentlige skjemaveldet for næringslivet er alt for stort, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. 

Klare ambisjoner

A-ordningen er en samordnet måte for arbeidsgivere og andre å gi opplysninger om lønn og arbeidsforhold til staten. A-meldingen er en månedlig melding til NAV, SSB og Skatteetaten om inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk, samt arbeidsgiveravgift og finansskatt for virksomheten. Skatteetaten forvalter ordningen på vegne av de andre etatene. 

– Det å redusere administrative byrder for næringslivet, er en målsetting det har vært stor oppmerksomhet om i mange år. Dagens myndigheter har en ambisjon om å redusere disse byrdene med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Her er vi ca. halvveis i mål, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge:

- Innføringen av A-ordningen er et glitrende eksempel på slik forenkling som vi er ute etter. Man reduserer skjemavelde, sørger for én innrapportering til det offentlige, og deretter at det offentlige selv sørger for at data deles seg imellom i tråd med de behovene som er. 

– Det at skjemavelde og innrapportering reduseres, medfører kraftig innsparing av arbeidstid og arbeidskraft som arbeidsgivere må bruke. I tillegg vil arbeidstakere være tryggere på at riktige opplysninger hele tiden er innrapportert når både skatt, pensjon eller trygdeytelser skal beregnes. 

Bør inspirere til videre innsats 

– Det er fortsatt store forenklingsmuligheter knyttet til myndighetenes rapporteringskrav overfor næringslivet. Her bør man se til A-ordningen for inspirasjon og erfaring, sier Regnskap Norge-direktøren:

- Et område som kunne tjent på tilsvarende løsninger, knytter seg til registrering av formue og eiendom. I dag opererer vi blant annet med registre for aksjeeierskap, register for reelle rettighetshavere, og en aksjeeierbok. I tillegg har vi flere eiendomsregistre. Riktignok jobber myndighetene nå med samordning av noen av disse registrene, men ikke med tanke på forenklet innrapportering for næringslivet.  

– Det myndighetene må bli flinkere til, er å ta inn over seg at hver time som næringslivet bruker på innrapportering, er en time mindre til verdiskaping. I dag og i år skal vi glede oss over effekten av A-ordningen. Og så håper vi det inspirerer til økt innsats rundt forenkling i tiden fremover. 

Fakta:  

NAV bruker opplysningene blant annet i saksbehandlingen av: 

• sykepenger 
• foreldrepenger 
• uføretrygd 
• dagpenger 
• til kontroll av de fleste andre ytelser som administreres av NAV   

Skatteetaten bruker opplysningene blant annet til: 

• skattemeldingen (selvangivelsen) 
• skatteoppgjøret 
• skattekort 
• å kreve inn og kontrollere arbeidsgiveravgift, finansskatt, forskuddstrekk og utleggstrekk 

 Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker opplysningene blant annet til:  

• lønnsstatistikken 
• sysselsettingsstatistikken 
• sykefraværsstatistikken   

Opplysninger om arbeidsforhold legges i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). 

Dette registeret blir brukt av NAV og Skatteetaten, i tillegg til blant andre Arbeidstilsynet, Politi- og lensmannsetaten, Finanstilsynet, Helsedirektoratet og Forsvaret.  

 Tall og fakta 

• I a-ordningen gir hvert år 260 000 arbeidsgivere opplysninger om 4,6 millioner ansatte og pensjonister.
• Hver måned blir det rapportert:  
• 190 milliarder kroner i lønn, pensjon og andre ytelser 
• 50 milliarder kroner forskuddstrekk 
• 16 milliarder kroner arbeidsgiveravgift 
• 150 millioner kroner finansskatt på lønn 
• 90 prosent av arbeidsgiverne har et lønns- og personalsystem og sender a-meldingen fra systemet. Disse står for over 99 prosent av opplysningene som kommer i a-ordningen.