Skatte- og avgiftsnytt 20. mars

Justeringsreglene er regulert i mva-loven kap. 9. I merverdiavgiftsforskriften § 9-3-4 er vilkårene for overdragelse av justeringsrett regulert. Her fremgår det at:
«Det er et vilkår for overføring av justeringsretten at mottakeren er næringsdrivende og at kapitalvaren anskaffes til bruk i næringsvirksomheten, eller at mottakeren er en kommune eller en annen kompensasjonsberettiget mottaker».

Mottakeren kan altså være en kommune. Kravene til dokumentasjon ved overdragelse av justeringsrett er forskriftsfestet i § 9-3-5. Av første ledd følger det:
«Overføring av justeringsretten skal dokumenteres med en skriftlig underskrevet oppstilling fra overdrageren som inneholder de opplysninger som framgår av § 9-3-3 første ledd»

Her er det to sentrale poeng. For det første må det utarbeides en oppstilling som inneholder opplysninger som fremgår av § 9-3-3. Dette er:
a. overdragerens og mottakerens navn, adresse og organisasjonsnummer
b. opplysninger som nevnt i § 9-1-2 første ledd bokstav a til f
c. overdragerens og mottakerens fradragsrett ved overdragelsen angitt i prosent
d. resterende justeringsbeløp for overdrageren
e. angivelse av beløp for den justeringsplikten som overføres
f. hvordan inngående merverdiavgift fordeler seg på de ulike delene av kapitalvaren ved overdragelse som gjelder kapitalvare som nevnt i merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav b, jf. § 9-1-2 annet ledd.

Disse opplysningene må av overdrager (utbygger) sammenfattes i et ikke-redigerbart dokument. Det andre poenget er at dette skal signeres av overdrageren. I motsetning til overdragelse av justeringsplikt, så trenger ikke oppstillingen som dokumenterer justeringsrett signeres av mottaker. Det er tilstrekkelig at det signeres av overdrager.

Nei, justeringsreglene og reglene i merverdiavgiftsloven, for øvrig, gjelder for næringsdrivende. Privatpersoner kan derfor aldri opparbeide en justeringsrett og overdra denne. 

En avgiftspliktig næringsdrivende som fører opp bygg til bruk i egen virksomhet, har fradragsrett for bygget. Er det gjennom kommunale rekkefølgekrav eller utbyggingsavtale slått fast at det som ledd i oppføringen skal bygges kommunal infrastruktur som ved ferdigstillelse skal overdras til kommunen, foreligger det fradragsrett for dette også. 

En næringsdrivende som nevnt ovenfor får ingen justeringsrett knyttet til byggetiltakene, ettersom merverdiavgiften har vært fradragsberettiget. I stedet oppstår det en justeringsplikt, som innebærer at dersom byggetiltaket (selve bygget eller infrastrukturen) overdras til en annen, skal den fradragsførte merverdiavgiften tilbakebetales.  

Det er imidlertid mulig å unngå en slik tilbakebetaling dersom justeringsplikten overdras til mottakeren. Er det tale om fradragsberettiget infrastruktur som overdras til kommunen, så kan kommunen overta justeringsplikten knyttet til den aktuelle infrastrukturen, med den virning at overdrager (den næringsdrivende) slipper å tilbakeføre merverdiavgiftsbeløpet. 

Oslo kommune har vedtatt at justeringsplikt kan overtas av kommunen, men at overdrager skal betale 30 % av justeringsplikten til kommunen. En slik praksis er vi ikke kjent med at andre kommunen har  

Justeringsretten kan utnyttes når byggetiltaket er ferdigstilt og justeringsoppstillingen er overført til mottaker. Justeringsretten har en «levetid» på 10 år regnet fra ferdigstillelsestidspunket. 

Spørsmålet gjelder uttaksplikt for varer som gis bort. Tanken til innsender var å hensette varene i en kontainer, men avtale med en mottaker at varene kan hentes der. På den måten «kamuflere» gaven som søppel. 

Dersom varene faktisk gis bort og det er formålet bak disposisjonen, så vil det ikke spille noen rolle hvordan varen overgis. Enten de plasseres i en kontainer eller bli levert med bud til mottaker, så er det tale om en gave og dermed et uttak.  

På den andre siden – dersom formålet med å legge varene i kontaineren var å kaste dem, så er det for virksomhetens del ikke tale om å gi noe i gave. Skulle noen komme og ta med seg varene fra kontaineren uten at dette er avtalt med virksomheten, så ansees varene som destruert/kastet, uavhengig av at de faktisk hentes av tredjemann. 

Det er ikke regulert nærmere krav for å dokumentere at varer enten gis bort eller kastes. Det er likevel sentralt å kunne dokumentere at varer er kastet, og ikke gitt bort. Vi antar at det vil være tilstrekkelig at det kan vises til interne rutiner som slår fast at varene skal kastes og ikke gis bort, samt avtale og faktura fra renovasjonsfirma.  

eToro er en plattform for mange aktiva, som tilbyr både investering i aksjer og kryptovaluta og trading med CFD-er, så hvor man fører dette i skattemeldingen avhenger av type investering.

Skatteetaten har nærmere informasjon om overføring fra poster til tema.

For kryptovaluta særskilt fremgår det at dette skal føres under tema Finans > Andre finansprodukter og virtuell valuta/kryptovaluta.

Regnskap Norge er prinsipielt imot formuesskatten på arbeidende kapital som sådan, men ja, fordelaktig ved denne løsningen er at man slipper å ta ut utbytte (hvilket det heller ikke er gitt at aksjeselskapet har mulighet til å utdele etter aksjelovens bestemmelser), samt at man avhjelper forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske eiere av virksomheten.

Da bør man benytte taksten. Merk kravet i forskriften (FSFIN § 4-10-11) om at taksten tidligst kan være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for. Altså tidligst 1. januar 2023 til bruk for inntektsåret 2023. Det forholdsmessige fradraget i formuesverdien dette vil utgjøre, danner videre utgangspunkt for en forenklet beregning for de fem påfølgende årene, se FSFIN § 4-10-10.

Omsetning av varer til mottaker hjemmehørende i utlandet er fritatt for merverdiavgift, jf. mval. § 6-21. Etter mval. § 6-17 er «Uttak av varer og tjenester […] fritatt for merverdiavgift dersom tilsvarende omsetning er fritatt etter dette kapitlet. 

Dette innebærer at det ikke skal beregnes uttaksmoms på varer som gis bort til mottaker i utlandet, ettersom tilsvarende omsetning er fritatt.  

Skattemessig er det imidlertid annerledes. Det spiller ingen rolle om varene leveres i Norge eller om de føres ut av landet – uttaksskatt skal beregnes og rapporteres.