Kryptovaluta 25. april

Bitcoin-utvinning er en essensiell del av systemet for å sikre blokkjeden og dens utvikling. Det er ingen utvinning, men et sikkerhetsarbeid som blir betalt med predefinert inflasjonsrate basert på mengden datakraft den enkelte bidrar med. Sikkerhetsarbeidet i Bitcoin bruker en del energi, i tillegg til relativt dyrt proprietært utstyr (ASIC), samt krever eiendom/lokaler til å oppbevare utstyret. Det gjør energikostnadene til viktigste faktoren for lønnsomheten for de som utfører sikkerhetsarbeidet. Tidligere har det blitt forsøkt på å hente energi fra forbruk av ressurser, som olje, gass eller kull, har raskt ført Bitcoin-utvinningsselskapene fort i underskudd og konkurs.

Det er vanskelig å regne ut nøyaktig hvor mye energi som brukes da ASIC-maskiner sjelden driftes for full kapasitet. Cambridge Center for Alternative Finance (CCAF) og Rocky Mountain Institute har konkludert med 110TWh og 127TWh. Begge disse utregningene er basert på det totale antallet ASIC-maskiner ganget med full kapasitet. Dette blir det samme som å regne på det totale verdens varmeovner på full effekt.

Ref.: https://rmi.org/cryptocurrencys-energy-consumption-problem

Sikkerhetsarbeidet i Bitcoin er konkurransebasert. I begynnelsen, fra 2009 til ca. 2013, når konkurransen var på et lavt nivå, kunne en tjene på å bruke det vanlige strømnettet, den strømmen vi alle kjøper privat fra strømmselskapene, altså strøm til spotpris, spesielt her i Norge. Etter 2013 har dette blitt for kostbart og endt i ulønnsomhet selv når Bitcoin-prisen har vært høy. Vi ser at en veldig liten del av strømnettet blir brukt til dette nå, men mest i forhold til bi-effekten av Bitcoin-sikkerhetsarbeidet eller for forskning.

I Norge har vi noe som heter konsesjonsstrøm, som er en avtale basert på fast strømpris, der strømselskapene har stort overskudd av strømproduksjon. Konsesjonsstrøm brukes for å motivere industri virksomheter til å produsere i utkant Norge. I Norge er det ikke lov å bruke konsesjonsstrøm til Bitcoin, som har ført til at Norge har mistet sitt største fortrinn i teknologien. Investorer unngår derfor Norge og har nå fokus til Finland, Sverige, Island, Kirgisistan, Tsjekisten og Canada. Kina hadde en del Bitcoin-sikkerhetsarbeid før mai 2021 da Folkerepublikken (PRC) innførte digitale sentralbankpenger (DSP) og dermed forby Bitcoin. Dette har ført til at Bitcoin-sikkerhetsarbeidere har måttet tenke kreativt og kommet opp med flere løsninger for å finne billig fornybar strøm. Her er tre av løsningene:

Ref.: https://www.forbes.com/sites/digital-assets/2023/10/31/after-chinas-bitcoin-mining-ban-bitcoin-is-stronger-than-ever

1. Stasjonær drift, hvor en oppretter egen eid strømkilde som vindmølle, solenergipark eller eget geotermisk kraftverk, slik de har på Island.

2. Mobildrift, hvor utstyret blir montert i lastebilkonteinere for rask frakt. De gjør avtaler ved kraftverk som har overskuddenergi og der det fakler på gasskraftverk. Dette har blitt mer og mer vanlig da behovet for forskjellige nye grønne kraftverk har økt de siste årene hvor tiden mellom ferdig/delvis ferdig kraftverk og tilkobling til strømnettet kan ta 6 måneder til 1 år.

Det er viktig å forstå at Bitcoin-sikkerhetsarbeid ikke er lokasjonsavhengig og kan justeres fra full effekt med glidende overgang til ingen effekt og tilbake. På denne måten balanserer enkelt Bitcoin-sikkerhetsarbeid ett kraftverk i oppstarten frem til behovet overtas av strømnettet eller annet formål, og Bitcoin-utstyret flyttes til neste delvis ferdig kraftverk. Det ses på som en driver for det grønne skiftet fordi det gjør det mer økonomisk lønnsomt å starte nye større kraftinfrastrukturprosjekter.

Ref.: https://youtu.be/iRO1ahYzMcw?t=622

3. Bi-effektdrift, er en meget liten prosent av blokkjeden men utgjør en bi-rolle for annen effekt. ASIC-maskiner blir meget varme når de opererer. Denne effekten av varme og kan brukes der du måtte generere varme uansett, men velger å bruke Bitcoin ASIC-maskiner istedenfor tradisjonelle ovner for å varme.

Ref.: https://x.com/BTC_Archive/status/1737523021915787733?s=20

Bitcoin har ca. 52,25% av all kryptovaluta verdi og er derfor den største, samt at det fleste kryptovaluta teknisk er basert på Bitcoin som utgangspunkt.

I Bitcoins begynnelse 2009 til 2012 var det ikke uvanlig å se Bitcoin hoppet og fallet opp til 95% mot USD fra dag til dag. I samme periode hadde Bitcoin en pris på $0 til $25,35 USD.

Fra 2013 til 2016 så vi en reduksjon i volatilitet til 40% dag til dag. I denne perioden hadde Bitcoin en pris i USD fra $ 13,50 til $ 1 152.

Fra 2017 til 2021 var det ikke helt uvanlig å se en 15% hopp eller fall dag til dag. I denne perioden hadde Bitcoin en pris i USD fra $ 450 til $ 3 730.

Etter 2021 har volatiliteten begrenset seg til ca. 5% som begynner å bli uvanlig og regnes som sterke utslag. I perioden hadde Bitcoin en pris i USD fra $ 15 880 til $ 66 000.

Dette viser at økt adopsjon og modning av Bitcoin har spred seg og markedet har vokst betydelig. Det vill alltid være noe volatilitet, men det er nok fortsatt noen år unna for at Bitcoin volatiliteten avtar og USD volatilitet

Dette er som internett var for informasjon. Kryptovaluta representerer internettet for verdi og jeg er helt sikker for at det har kommet for å bli selv om det fortsatt er tidlig dager.

Selv om det er mye ny innovasjon i Kryptomiljøet er det ikke alt som overlever. Aptos er ifølge deres webside et samarbeid mellom flere store aktører som elsker dataen vår. Jeg er ikke sikker på at det er dette folket kollektivt ønsker seg. Jeg ønsker prosjektet lykke til og del gjerne innovasjonen åpent på internett.

På Finanstilsynets sider https://www.finanstilsynet.no/konsesjon/virtuelle-valutatjenester/ ser du kravene for å få konsesjon i Norge. Selskap som har konsesjon per desember 2023 er:

Alt vi vet er historikken til kryptovaluta sånn som hva skjedde sist Bitcoin gikk igjennom en halvering. Det er markedet som bestemmer basert på tilbud og etterspørsel hva prisen bør ligge på. Det finnes mange kryptovaluta og jeg tror neppe noen har oversikt over alle.

Siden 2018 har Norges Bank jobbet med en Digital Sentralbank Penge DSP. Du kan lese mer om prosjektet her: https://www.norges-bank.no/tema/finansiell-stabilitet/digitale-sentralbankpenger

Jeg tenker at Bitcoin som prosjekt er det lengst levende prosjektet og har på mange måter bevist sin rett til å leve over de siste 15 årene. Bitcoin er på ingen måte perfekt og det er mye vi kan kritisere Bitcoin for, men enn så lenge tenker jeg at markedet/demokratiet står for den posisjon Bitcoin har i dag

Staking er en annen måte å verifisere transaksjoner og blokker i blokkjeden. Bitcoin bruker datakraft i en konsensus (enighetsprinsipp) som heter Proof of Work. Ethereum, Cardano, EOS med flere bruker investerings midler som konsensus som heter Proof of Stake. Personlig liker jeg ikke Proof of Stake da det blir den rikeste i en gitt kryptovaluta som kan har kontroll (makten) på endringer i systemet. Jeg er av den oppfatting at i noen tilfeller føre makt til korrupsjon derfor syntes jeg personlig at Proof of Work som Bitcoin bruker er et mer rettferdig system.

Tesla solgte i en periode sine biler for Bitcoin så det er fult mulig. Detter er opp til vært firma å bestemme og visse kafeer og små butikker i Norge aksepterer Bitcoin som betaling, ofte med store tilbud da du realiserer din gevinst/tap når du betaler i kryptovaluta. Altså betaling med krypto er også en realisering av krypto derfor er det lite egnet som betalingsmiddel i Norge.

Det stemmer, du og hvem som helst behøver ikke å spørre noen om å få lov til å mine kryptovaluta. Derimot krever det noe kunnskap og dersom du har tenkt å tjene noe på det bør det ligge på et visst nivå av datakraft som gjør det svært dyrt å starte opp. I tillegg til utstyret, så må du finne en plass og ha det samt strøm tilgang. Som nevnt tidligere er det vanskelig å finne billige nok energikilder til å profitere. 

Vi ser dette mer og mer over hele verden. I blant annet Zug i Sveits kan du til og med betale barnehagen og andre kommunale tjenester med Bitcoin og Ethereum. Dessverre er dette ikke mulig i Norge selv om den lokale barnehagen er villig til å ta imot Bitcoin blir det din realisering (gevinst/tap) som du må skatte på.

Jeg finner ingen ting i sanksjonsregelsverket som viser til at det er forbud mot omtale, bruk og eller innovasjon rundt kryptovaluta. Send gjerne en epost til bjorn.kienholz.bjercke@regnskapnorge.no dersom du har funnet noen begrensinger for kryptovaluta i sanksjonsregelsverket.

Tenker det er litt opp til deg, men det er ingen som sier at det MÅ bli gevinst, en kan like gjerne ende med å sitte å vente på et tap.

En pyramide krever at det sitter noen på toppen som tjener prosentuelt mer enn andre lengere ned. Slik er det ikke i Bitcoin eller mange andre anerkjente kryptovaluta. Da ville det kollapset for lenge siden. Bitcoin er desentralisert det er ingen firma eller individ på toppen. Bitcoin styres av matematiske regler som kun kan endres om Bitcoin holdere som et demokrati bestemmer seg for at noe skal endres. Du kan lese mer om dette her: https://github.com/bitcoin/bips/blob/master/bip-0001.mediawiki#user-content-What_is_a_BIP     

Nei, jeg vil si at Mining er sterkt misforstått og når jeg hører Bitcoinutvinning er det enda mer feil oppfatning. Minere utfører et sikkerhetsarbeid hvor de verifiserer at de som vil sende krypto faktisk har det de vil sende, og pakke transaksjoner i sett (eller blokker) og sørger for at disse blokkene blir kryptografisk koblet til kjeden med tidligere blokker. Faktisk en slags form for sikkerhetsarbeid for å holde regnskapet og tilliten til systemet inntakt. Den som gjør dette raskest og kringkaster den verifiserte løsningen til internett først, får beholde transaksjonsavgiftene pluss nye genererte Bitcoin. I dag får minere betalt nye 3,125 Bitcoin for hver blokk de løser først av alle som forsøker å mine. Her er en god side som forklare dette i detalj: https://andersbrownworth.com/blockchain   

Kanskje det, eller kanskje 0 kr, ingen vet.

Markedet for kryptovaluta bestemmer hvilken kryptovaluta som har størst dominans. I skrivende stund har Bitcoin 52,35% av totalen på alle kryptovaluta, så dersom det kommer en ny utfordrer vil det nok ikke skje plutselig over natten.

21 millioner for å være eksakt. Markedet fungerer på tilbud og etterspørsel. Ja, det er alltid noen som vil selge sine Bitcoin.

Ja, det har ført til en flom av innovasjon og i flere land som har ustabil økonomi har det ført til en stabiliserende faktor for verditap i lokal valuta. Det var også et avgjørende forsvar faktor i startfasen for Ukraina i krigen.

Blokkjeden viser bare publike adresser, fra hvilken adresse til hvilken adresse, og hvor mye som sendes i blokkjeden. Publike adresser er identifiserbare ettersom de er tilknyttet en kryptovalutatjenester og en IP-adresse. Det er dermed relativ sett enkelt for skatteetaten og politiet å finne individer, men desto vanskeligere å finne grupperinger som «Norske menn under 30år» fra Blokkjede data.

Desentralisert betyr at det ikke finnes ett eneste sentralt punkt som kan tas ned for å skade systemet. Bitcoin er totalt desentralisert på utvikling, Blockchain, noder, «mining», og wallets (lommebøker) og software til disse. Handelsplattformer er sentraliserte så der har vi sett at tyver (hackere) har tatt seg inn og stjålet, men Bitcoin i seg selv har aldri blitt hacket. Selv om det er ingen garanti for at det kan oppstå i fremtiden. Bitcoins kode er antageligvis den mest utsatte for hacking av noe annet globalt, men selv med estimert over 7000 hacking forsøk hver dag i snitt, har aldri noe greid å hacke Bitcoinkoden (enda). Ikke alle kryptovaluta er fult desentraliserte og har blitt hacket. Derfor er det meget risikabelt, nærmest gambling, å investere store summer i hva som helst i dette markedet.

Jeg har veldig lyst å hjelpe til i dette område, men kan dessverre ikke ta dette i dag. Dersom du har spørsmål rundt dette tema og er medlem av Regnskap Norge vil vi kunne hjelpe deg via vår fagsupport.

Nei, Bitcoin er som nevnt desentralisert så dersom du har din egen private wallet og mistet privatnøkkelen til denne er det ingen som kan hjelpe deg

Ja det kan tyde på at noe av dette kan være kryptovalutarelatert.

Dette finnes allerede under kurs seksjonen til Regnskap Norge

Valuta og kryptovaluta (regnskapnorge.no)

Regnskapsmessig behandling av virtuell valuta er foreløpig ikke omtalt i noen regnskapsstandard og presentasjonen i regnskapet må avgjøres på grunnlag av generelle vurderinger.

Kryptovaluta skal trolig klassifiseres som immateriell eiendel eller vare, men at begge deler kan klassifiseres som omløpsmiddel, hvis de ikke er bestemt til bruk eller varig eie. Jf Årsregnskap i teori og praksis 15.3.6.

Konklusjon bygger på vurdering av digital valuta opp mot fire ulike kategorier av eiendeler: kontanter, kontantekvivalenter, andre finansielle eiendeler og immaterielle eiendeler.

Utgangspunktet her er, som vanlig, at hvert enkelt kjøp og salg bokføres enkeltvis, og fremgår slik av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering (bokføringsloven § 7 første ledd, jf. bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 1 til 4). Dette tolkes også ut fra fullstendighetskravet i bokføringsloven § 4 nr. 2, som krever at alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. Transaksjonene dokumenteres etter bokføringsforskriften § 8-13-2 med sluttsedler som salgsdokument (jf. også bokføringsforskriften § 5-5-1 første ledd om kjøp).

Det er ikke utarbeidet noen god bokføringsskikk på virtuell valuta men på aksjetransaksjoner i GBS 18 er det redegjort for «Bokføring ved utkontraktering av porteføljeforvaltning».

Vi antar på samme måte at det er mulig å benytte underspesifikasjoner fra kryptoforvaltere/kryptobørs herunder rapporter fra kryptosekken. Dette forutsetter at disse underspesifikasjonene ikke bare er et kontoutdrag eller annen oppsummert rapport fra kryptoforvalter/kryptobørs, men inneholder transaksjonsdokumentasjon på kjøp og salg av kryptovaluta (transaksjonsoversikt) på lik måte som kravene i GBS nr 18.

Ved regnskapsrapportering må balansepostene verdsettes. Kryptovaluta vil som oftest være et omløpsmiddel og det vil være laveste verdis prinsipp som gjelder. Du finner ut om det har oppstått en gevinst eller et tap kommer ved å finne differansen mellom inngangsverdi og utgangsverdi.

Skatteetaten uttaler at kryptovaluta skatterettslig ikke likestilles med ordinær valuta, men er å anse som "formuesobjekt".  

Skatteplikten utløses først ved realisasjon. Selve verdiøkningen i løpet av et inntektsår er derfor i seg selv ikke skatteutløsende. Hvis det ikke har skjedd noen realisasjon i løpet av året så skal man kun rapporteres formuesverdien på kryptobeholdningen per 1. januar i skattefastsettingsåret.

Dersom virksomheten eier virtuelle valuta ved utgangen av inntektsåret, skal markedsverdien oppgis som formue i skattemeldingen.

Selve verdiøkningen er ikke skattepliktig så lenge kryptovalutaen er i behold hos eieren. Skatteplikten utløses først ved realisasjon.

Kryptovaluta skal trolig klassifiseres som immateriell eiendel eller vare, men at begge deler kan klassifiseres som omløpsmiddel, herunder varer, hvis de ikke er bestemt til bruk eller varig eie. Jf. Årsregnskap i teori og praksis 15.3.6. Konklusjon bygger på vurdering av digital valuta opp mot fire ulike kategorier av eiendeler: kontanter, kontantekvivalenter, andre finansielle eiendeler og immaterielle eiendeler.

Videre er det uttalt i boken «Årsoppgjøret i teori og praksis» «at det som gjør det problematisk å definere digital valuta som finansiell eiendel, er mangelen på et kontraktsforhold. For et foretak som eier digital valuta, for eksempel bitcoin, vil det ikke eksistere et kontraktsforhold hvor en annen part har plikt til å betale kontanter eller en annen finansiell eiendel til foretaket. Digital valuta vil derfor ikke oppfylle definisjonen av en finansiell eiendel.

Det mest nærliggende er å vurdere digital valuta opp mot definisjonen av immaterielle eiendeler. I NRS 19 Immaterielle eiendeler defineres immaterielle eiendeler som ikke-pengeposter uten fysisk substans som er identifiserbare og kontrollerbare og som representerer framtidige økonomiske fordeler, jf. NRS 19 punkt 2.2.1»

Immaterielle eiendeler skal altså innregnes og måles som omløpsmidler, herunder varer, og da vil rskl. § 5-2 komme til anvendelse. Videre antas det at det i praksis som oftest vil være aktuelt å klassifisere digital valuta som et omløpsmiddel. Det vil ikke være relevant å vurdere digital valuta etter rskl. § 5-8 eller § 5-9 siden den ikke kan klassifiseres som finansiell eiendel eller som pengepost i utenlandsk valuta. Det betyr at det ikke vil være adgang til å måle digital valuta til virkelig verdi etter god regnskapsskikk, når virkelig verdi er høyere enn anskaffelseskost.

Hvis derimot digital valuta i større grad enn nå blir akseptert som betalingsmiddel, vil det kunne åpnes for klassifisering som kontanter, og da vil den kunne regnskapsføres som pengepost i utenlandsk valuta etter rskl. § 5-9.

Hvis digital valuta utgjør en vesentlig post i regnskapet, må denne spesifiseres på egen linje i balanseoppstillingen, jf. rskl. § 6-3.

Du finner opplysninger om hvor mye bitcoin og annen virtuell valuta du eide ved årets utgang i dine digitale lommebøker (wallets) og hos din formidler, kryptobørs, markedsplass eller tilsvarende.

Bruk kursen fra markedsplassen der du kjøpte den virtuelle valutaen. For kurser på andre virtuelle eiendeler, kan man også bruke kurs for sannsynlig markedsverdi fra en annen pålitelig aktør som tilbyr dette. Sentrale tilbydere som for eksempel Coinmarketcap, tilbyr historiske kurser gratis for de fleste virtuelle valuta.

Valutakurser fra Norges Bank benyttes til å regne om kursene til norske kroner

Vi er ikke kjent med at beskatningen av kryptovaluta skal økes.

Etter norske regler gjelder det skattefritak for visse realisasjonsgevinster utenfor virksomhet, men Skatteetaten har hittil lagt til grunn at ingen av disse unntakene omfatter kryptovaluta.

Kryptovalutaen regnes som realisert både ved salg, bytte eller konvertering fra en kryptovaluta til en annen, eller ved kjøp av varer og tjenester.

Konvertering fra en kryptovaluta til en annen regnes etter norske regler som en realisasjon skattemessig. Gevinsten/tapet tidfestes etter realisasjonsprinsippet, det vil si når en kryptovaluta selges eller veksles i en annen kryptovaluta

Krypto behandles ikke som aksjer skattemessig, og er ikke omfattet av fritaksmetoden. Gevinsten beskattes etter hovedregelen som kapitalinntekt med 22% skatt også for selskaper

Sammenstillingsprinsippet gjelder generelt og kan bli relevant også her. Beskattes ikke før ved realisasjon.

Formuesverdien utgjør omsetningsverdien av eiendelene eller beholdningen per 1. januar i skattefastsettingsåret. Er verdien av beholdningen oppgitt i utenlandsk valuta, må det skje en omregning basert på valutakursen per 1. januar i skattefastsettingsåret. Det gjelder ingen rabatt for dette.

Det finnes ikke noen offisiell valutakurs for kryptovaluta, men de ulike markedsplassene, f.eks. CoinMarketCap, angir kurser. Dersom plattformen man har handlet på ikke støtter eksport av dokumentasjon på løpende handler, så er det viktig at verdier føres løpende inn manuelt i eget system, slik at man holder løpende oversikt.