Teknologi i en sirkulær økonomi

Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi utfordrer finansiering, forretningsmodeller og rapporteringen fra bedriftene. Hvilke teknologiske utfordringer gir dette?

Den sirkulære økonomien utfordrer systemleverandører til å komme opp med relevante og innovative løsninger for å kunne understøtte nye forretningsmodeller og nye rapporteringskrav.

Fra enkle registreringer med regnskap-, skatt- og avgiftsformål i regnskapssystemene i dag må systemene i fremtiden håndtere forhold som endringer i produktets funksjon i løpet av levetiden, endret anvendelse av produkt eller råvare, et utvidet verdikjedebegrep med involvering av eksterne parter, endret levetid av gjenstander underveis, håndtering av ulike verdibegreper, hva som skal registreres for sirkulære formål og hva som skal kunne rapporteres fra dette.

Tre teknologiske utfordringer:

Plattformisering kan underbygge effektive markeder 

Definisjonen på plattformisering er at eier av plattformen ikke eier innholdet i plattformen, men tilgjengeliggjør en teknisk plattform for brukere. Blant de mest kjente plattformene i dag er Facebook, Instagram, LinkedIn og DnB.  

IBM Nederland har i sitt arbeid med sirkulær økonomi bygget en prototype for bygg- og anleggsbransjen basert på plattformtankegang. Plattformen skal bidra til at arkitekter, entreprenører, urban miners, takstmenn, advokater, regnskapsførere og andre samhandler for å skape effektivitet mellom dem som har bygg som skal rives og dem som har bygg som skal oppføres. IBMs ambisjon er å etablere en effektiv markedsplass, for å sikre gjenbruk av materialer som ellers hadde havnet på fyllingen. Plattformisering er en særdeles egnet teknologi for at relevante aktører skal kunne møtes for å gjenbruke materialer!

I sakene vi til nå har sett på i Regnskap Norge, er verdsettelse av brukte materialer en stor problemstilling i den sirkulære økonomien. Vi hadde innledningsvis en hypotese om at regnskapsreglene stod i veien for en effektiv overgang fra lineær til sirkulær økonomi. Det vi imidlertid ser er at problemet ofte koker ned til verdsettelse.

Bedrifter som opererer i den sirkulære økonomien har ingen effektiv markedsplass for å sette verdi på brukte materialer. IFRS har eksempelvis begrepet «Value in use», men ikke «value in use for others» når en markedsverdi ikke er observerbar. 

Plattformisering kan være den teknologiske løsningen for å skape en markedsplass ved å bringe aktører sammen som skal selge / kjøpe eller leie ut / leie inn. En slags “finn.no” for brukte materialer og råvarer. Gjennom en slik plattform kan det være enklere å sette en pris på varelageret som kan verifiseres av uavhengige parter. Spørsmålet blir da hvem som etablerer slike markeder, og hvordan plattformeierne skal ta seg betalt for tjenestene. Vi har stor tro på at innovative aktører vil se potensial i det å etablere plattformer basert på bedriftenes behov for tilgang til effektive sirkulære markeder. 

Datafangst 

En aktør som virkelig satser innen den sirkulære økonomien ser fort at det er andre måleparametere enn dekningsbidrag, resultat etter skatt, egenkapital og andre tradisjonelle parametere som er interessante å måle. Det er ingen tvil om at den sirkulære økonomien skal fokusere på lønnsomhet, men behovet for styringsinformasjon utvides, herunder behovet for mer informasjon om alt det bedriften eier og forvalter.

Delvis skjer denne utviklingen fordi dagens regnskapspraksis kun fokuserer på internaliteter (det bedriftsinterne) og ikke tar hensyn til eksternaliteter (de ressursene som benyttes av virksomheten, men ikke gjenspeiles i regnskapet). Bedrifter som tar ansvar trenger mer tall om eksternalitetene. Videre trenger produksjonsbedrifter å dokumentere de ressursene de benytter bedre for produktene de tilvirker, for at de selv eller kunder skal kunne gjenbruke ressursene i en ny kontekst. 

Fra i dag å registrere «En kontorpult kr. 5.000 eksl MVA» i regnskapet, må det typisk i fremtiden registreres:  

«En kontorpult kr 5.000 eksl MVA» som består av: 

• En bordplate, Lakkert treverk, Ask, 200cm x 50cm x 7cm 
• Understell, Aluminium, Rør – varierende diameter og lengde, Demonterbart, 15 kilo 
• Skruer, Stål, Sort, M3, 12 stk. 
• Zimba motor, Sammensatte komponenter, Fjernkontroll, Heve/senke, 15W, CE, … 
• Ledninger, Kobber i plast, 300cm 
• Knotter, Plast, Runde, Diameter 3cm 
• Transportkostnader innland anslått til kr. 500,-
• CO2-avtrykk gjennomsnittlig ….. 
• Reparasjonsgrad: 85 % 

Dette krever en betydelig større datafangst ved registreringen av fakturaen enn i dag. Dette kan løses på to måter; 

• Dataene legges inn som en del av EHF-fakturaen og leses inn i systemene herfra
• Dataene hentes fra produktdatabaser basert på en artikkelkode i EHF-fakturaen. Produktkatalogen har flere detaljer om delene og fyller opp data som behøves. 

Helhetlig verdikjedesystem utenfor bedriften 

Dagens logistikksystemer fokuserer aller mest på logistikken på varer internt i bedriften, fra de bestilles og ankommer, til de selges eller avhendes på annen måte. Fremtidens logistikksystemer i en sirkulær økonomi må ser mer helhetlig på varen/råvarens levetid. En bedrifts avfall er en annens bedrifts ressurs. Logistikksystemer bør derfor kunne se ressurser over tid og hos flere aktører.

En utfordring for produsenter som ønsker å ha kontroll på returer og gjenbruk, er at de mister kontrollen på hvor produktet er etter at det er solgt. Hvis bedriften kan spore produktet gjennom produktets levetid, ville returordninger kunne fungere bedre enn i dag.  

Veien videre 

Det er vår anbefaling at systemleverandører inngår tett samarbeid med bransjer for å starte reisen med utvidet datafangst og utvidede rapporteringsmuligheter. Vi tror at systemleverandører blir tvunget til å utvikle relevante løsninger raskt da omstillingen og tilhørende problemstillinger dukker opp raskt.  

Regnskap Norge vil gjerne bidra til denne reisen gjennom å adressere konkrete problemstillinger i Norges første sirkulære regnskapsklynge.