Utvikling i formuesskatten siste 10 år - noen utvalgte perspektiver

Er det riktig at formuesskatten er på samme nivå som i 2013, og at de formuende derfor helt fint “tåler” dagens skattenivå?

Det kommer an på hvilke forutsetninger som legges til grunn for regnestykket, og hvilke formuesobjekter man faktisk eier. Men for mange vil svaret definitivt være nei.

Skatteregningen til personer med høy formue har vært gjenstand for mange diskusjoner og debatter i senere tid. Det gjelder spesielt de aller rikeste, hvor enkelte også har valgt å flytte til Sveits.

Dagens regjering har innført skjerpelser i formuesskatt og utbytteskatt i to runder. Skattesatsene økte både i 2022 og 2023, mens verdsettelsesrabattene gikk ned. Hvilke konsekvenser dette får for skatteregningen til de formuende er det til dels sterk uenighet om.

Vi har bitt oss merke i at representanter fra regjeringen har anført at skattenivået var høyere i 2013, og at skjerpelsene derfor er moderate. Det er blant annet blitt vist til at det tidligere ikke var noen aksjerabatt. Kritikerne mener imidlertid at økningen er betydelig høyere enn hva man kan lese ut av formuesskattesatsen, og de påpeker at følgekostnadene for næringslivet bør medregnes. Fordi når personlige formuer er bygd på eierskap i aksjer eller driftsmidler, vil skatteregningen i mange tilfeller sendes videre til virksomhetene formuen stammer fra. Denne problemstillingen er spesielt aktuell for bedriftseiere som får fastsatt formuesskatt og samtidig er i posisjon til å bestemme om det skal utbetales utbytte fra selskaper eller ikke.

Forholdet mellom hvor mye som kreves inn i formuesskatt og hvor mye norske husholdninger mottar i utbytte er derfor interessant. Hvis vi legger til grunn at absolutt all formuesskatt finansieres av utbytte hvert år, må skatt på utbytte også legges til.

I diagrammet nedenfor ser vi formuesskatt pluss utbytteskatt i grønne søyler, og totalt utbytte til husholdninger i blå søyler. Perioden løper fra 2013 til 2021. Tall i millioner kroner og målt i løpende priser.

Utbytte til husholdningene vs formuesskatt og utbytteskatt

Diagrammet viser at det ble utbetalt totalt 617 milliarder i utbytte til norske husholdninger i perioden fra 2013 til 2021. Samtidig ble det krevd inn 138 milliarder i formuesskatt. Hvis vi legger til grunn at formuesskatten må finansieres av utbytte, vil det i tilfelle utløse opp mot 58 milliarder i utbytteskatt. Formuesskatt pluss utbytteskatt utgjør da totalt opp mot 196 milliarder.

Utbetalt utbytte i 2021 var rekordhøyt. Dette må ses i sammenheng med regjeringsskiftet høsten 2021 og Støre-regjeringens endringer i Statsbudsjettet 2022, hvor skatten på utbytte ble vedtatt betydelig skjerpet med virkning fra 2022. Mange aksjonærer valgte derfor å fremskynde vedtak om utbytteutdelinger i selskapene før nyttår slik at utbyttet ble belastet med skattesatsen på utbytte for 2021 på 31,68 %.

Hvordan skatt på personlig formue faktisk finansieres er et vesentlig spørsmål. Skattyter sitter selv med ansvar for å skaffe til veie likviditet for å innfri sine betalingsforpliktelser. Dette er for så vidt ikke unikt for formuesskatten. Det spesielle med formuesskatten er likevel at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom formuesverdi og betalingsevne på betalingstidspunktet.

Formue basert på bedriftseierskap tar for eksempel ikke hensyn til at virksomheten kan ha gått med underskudd i inntektsåret. Eierens forpliktelse til å betale formuesskatt, av virksomhetens beregnede formuesverdi, står likevel fast.

Selskapsskatt og lønnsskatt er på den annen side innrettet på en måte som gjør at skattebelastningen er en direkte funksjon av inntektsnivået, målt i samme periode.

Skatt på formue er avskaffet i de fleste europeiske land. Foruten Norge er Sveits et av få land som fremdeles har formuesskatt, men formuesskatten i Sveits er både lavere enn den norske, og kan etter det vi erfarer også være gjenstand for individuelle forhandlinger i den aktuelle kantonen hvor man bosetter seg.

Om formuesgrunnlaget

For å redusere skadevirkninger av formuesskatten oppnår enkelte formuesobjekter rabatter, såkalte verdsettelsesrabatter. Disse rabattene har stor betydning for størrelsen på formuesskatteregningen.

Det er gjennomført flere endringer i rabattsatser de siste årene. Blant annet ble begrepet «arbeidende kapital» formalisert som en del av skatteforliket i 2016. Av stortingsflertallet ble dette definert som aksjer, næringseiendom og andre driftsmidler fratrukket forholdsmessig tilordnet gjeld.

Det er imidlertid ikke bare «arbeidende kapital» som oppnår verdsettelsesrabatter. Den høyeste rabattsatsen oppnår primærboliger, som inntil en omsetningsverdi på 10 millioner har en verdsettelsesrabatt på 75 prosent for inntektsåret 2023 (eventuell overskytende verdi gir 30 prosent rabatt). Aksjer og driftsmidler ytes for inntektsåret 2023 en rabatt på 20 prosent.

Det foreligger ikke offisielle tall fra SSB for 2022 ennå, men hvis vi skuler tilbake til 2021 får vi et innblikk i hvordan formuesverdier i Norge er komponert. Sammensetningen er illustrert i diagrammet nedenfor. Tall i millioner kroner.

Formueskomponenter i skattepliktig bruttoformue 2021

Aggregert skattepliktig bruttoformue var 6 525 milliarder i 2021. Av dette utløser 3 546 milliarder formuesskatt (54 prosent), og 2 979 milliarder (46 prosent) utløser ikke formuesskatt.

Aksjer og driftsmidler undergitt verdsettelsesrabatt (arbeidende kapital) representerer en skattepliktig bruttoformue på 1 523 milliarder. Det er med andre ord ikke den største formuesposten isolert sett, men hvis vi retter siktet mot formuesposter som utløser formuesskatt så er den det.

Bak tallene finner vi at aksjer og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige utgjør totalt 1 300 milliarder, og fordeler seg på 415 000 personer (som må betale formuesskatt). Det resterende beløpet, på 223 milliarder, fordeler seg på 1,5 millioner personer (som ikke betaler formuesskatt).

Utvikling i skatteregning siste 10 år

På grunn av at formuesskatt på arbeidende kapital ofte trekkes frem som spesielt skadelig for norsk eierskap og norsk næringsliv, har vi valgt å se nærmere hvordan formuesskatteregningen egentlig har utviklet seg for denne gruppen. Tidshorisonten er fra 2013 og frem til 2023.

Vi legger til grunn det til enhver tid gjeldende skatteregime i hvert år. Herunder innslagspunkter for formuesskatt, formuesskattesats og relevante verdsettelsesrabatter. Videre at all formuesskatt må finansieres av utbytte, etter gjeldende satser på selskapsskatt og utbytteskatt.

Resonnementet er altså at formuesskatt må finansieres gjennom utbytte, som utløser utbytteskatt. I tillegg må selskapsskatt betales før utbytte kan utbetales.

Dernest konstruerer vi fire ulike scenario. De to første tar utgangspunkt i børsnoterte aksjer, og de to siste tar utgangspunkt i næringseiendom.

Formuesskatt på børsnoterte aksjer gitt samme personlige ligningsformue i hele perioden

Ved verdsettelsen av børsnoterte aksjer benytter man aksjenes kursverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Før 2017 ble det ikke gitt noen aksjerabatt ved verdsettelsen. Vi tar utgangspunkt i at skattyter har en personlig ligningsformue på 100 millioner i børsnoterte aksjer hvert av årene, og beregner deretter skattebelastning med utgangspunkt i formuesskatt. Dernest hvor mye formuesskatten utløser i utbytteskatt og selskapsskatt.

Resultatet er illustrert i diagrammet nedenfor. Målt i kroner.

Børsnoterte aksjer med fast verdi

Diagrammet viser at skattetrykket reduseres frem til 2021, før det bykser opp igjen i 2022. Nivået de siste to årene blir ikke rekordhøyt, men omtrent på samme nivå som i 2014 og 2015.

Når den totale skatteregningen (formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt) i 2021 sammenlignes mot 2022 og 2023 ser vi at den blir henholdsvis 81 prosent høyere i 2022, og 104 prosent høyere i 2023.

Vi registrerer også at i 2023 vil utbytteskatt pluss selskapsskatt utgjøre mer enn selve formuesskatten. Det betyr at skatt på finansiering av formuesskatten faktisk utgjør mer enn selve formuesskatten.

Formuesskatt på aksjer som investeres på Oslo børs i 2013 og deretter vokser

Vi tar utgangspunkt i at skattyter har en personlig ligningsformue på 100 millioner i aksjer i 2013, men at disse investeres på Oslo Børs og følger utvikling i hovedindeksen (OSEBX). Det innebærer at beløpet vokser i snitt med 9,4 prosent hvert år, og at formuen vi øke til omtrent 245 millioner i 2023 (målt ved hovedindeksen per mai 2023).

Resultatet er illustrert i diagrammet nedenfor. Målt i kroner.

Børsnoterte aksjer med løpende verdiutvikling

Diagrammet viser at økte børsverdier langt på vei utlignes av høyere verdsettelsesrabatt og reduksjon i skattesatser frem til 2021. En stadig økende formue gir derfor ikke utslag i økt skattebelastning.

Dette endrer seg i 2022, hvor verdsettelsesrabatten reduseres, mens formuesskatt og utbytteskatt økes. Den totale skattebelastningen i 2022 er 85 prosent høyere sammenlignet med 2021. Og i 2023 er skattebelastningen 105 prosent høyere enn i 2021.

Formuesskatt på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom og med lav gjeldsgrad

I eksempelet tas det utgangspunkt i at næringseiendommen er eid gjennom aksjeselskap (ikke børsnotert), der den personlige skattyteren er aksjonæren. Effekten fra år til år, på selve størrelsen på formuesskatten, blir her i praksis den samme som om næringseiendommen i stedet hadde vært eid av den personlige skattyteren direkte. Dette skyldes følgende;

- For det første benytter man ikke kursverdien ved verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer, slik tilfellet er med børsnoterte aksjer. I stedet benyttes aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede formuesverdi. For et aksjeselskap som eier næringseiendom gjelder akkurat samme prinsipper for fastsettelsen av eiendommens utleieverdi som for en personlig eier.

- For det andre har også verdsettelsesrabatten i det enkelte inntektsår vært innrettet slik at det i praksis ikke har hatt betydning for størrelsen på formuesskatten om næringseiendom eies privat eller i aksjeselskapet. Etter tidligere regler ble rabatten uansett gitt hos det subjektet som eide eiendommen, enten dette var et selskap eller en privatperson. Da aksjerabatten for personlige aksjonærer ble innført fra 2017, så fjernet man samtidig ordningen med verdsettelsesrabatter hos aksjeselskapene. For inntektsåret 2023 vil en personlig skattyter få 20 % rabatt på næringseiendom som han eier direkte, mens han i stedet får 20 % rabatt på aksjene ved indirekte eie via aksjeselskap. Aksjeselskapet har da selv verdsatt næringseiendommen til full utleieverdi uten rabatt.

Både ved direkte og indirekte eie kan finansieringen av formuesskatten by på utfordringer. Ved indirekte eie gjennom aksjeselskap er aksjonæren normalt avhengig av å ta ut utbytte fra selskapet. Etter flere år hvor skattesatsen på utbytte til personlig aksjonær lå stabilt på 31,68 %, er utbytteskatten siden regjeringsskiftet høsten 2021 skjerpet betydelig i to omganger, først til 35,2 % fra 1. januar 2022, og dernest til 37,84 % fra 6. oktober 2022.

Vi tar utgangspunkt i at aksjeselskapet eier en næringseiendom på 3000 kvadratmeter i Oslo. Eiendommen anskaffes for 100 millioner, og har en gjeldsgrad på 20 prosent (dvs. tilknyttet gjeld på 20 millioner).

Leieinntekter per kvadratmeter følger utviklingen i Statistisk sentralbyrås prisindeks for næringseiendomsutleie (tabell 11574).

Resultatet er illustrert i diagrammet nedenfor. Målt i kroner.

Næringseiendom med lav gjeldsgrad

Diagrammet viser at skattebelastningen øker betydelig fra 2013 til 2017, mens den deretter ligger relativt stabil frem til 2020. Økningen i perioden 2013-2016 skyldes årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på næringseiendom. I 2013 ble det gitt 50 % rabatt. Samtidig fikk man fullt fradrag for gjelden. I 2014 var rabatten på næringseiendom redusert til 40 %. Deretter ble rabatten videre redusert til 30 % i 2015, og til 20 % i 2016, som for øvrig var siste inntektsåret hvor det ble gitt fullt fradrag for gjelden.

Økningen i 2017 henger sammen med at det ved innføringen av rabatten på aksjer og driftsmidler mv. (“arbeidende kapital”) samtidig ble innført et regelverk som avskjærer full fradragsrett for gjeld. Fra 2017 skal det gjøres en forholdsmessig reduksjon av gjelden mellom verdien av de enkelte eiendeler med verdsettingsrabatt.

I 2021 faller formuesskatten, på grunn av økte verdsettelsesrabatter i forbindelse med koronapandemien, men øker deretter betydelig i 2022 som følge av økte formuesskattesatser og en reversering av rabattøkningene fra året før.

Skattebelastningen i 2022 er høyere enn tidligere år, og sammenlignet med gjennomsnittet for perioden fra 2016 til 2020, er den totalt 22 prosent høyere.

Den økte skattebelastningen i 2022 ville dessuten ha vært enda høyere om den såkalte kalkulasjonsfaktoren hadde ligget på omtrent samme nivå som de foregående årene: Beregnet utleieverdi av næringseiendom fremkommer ved at grunnlaget blant annet divideres med en kalkulasjonsfaktor, som kunngjøres i januar i året etter inntektsåret. Kalkulasjonsfaktoren settes som summen av risikofri rente og et risikotillegg. I seg selv innebærer dette at den beregnede utleieverdien vil synke dess høyere kalkulasjonsfaktoren er. I 2021 var kalkulasjonsrenten 6,4 %. Som følge av renteøkningene i 2022 steg kalkulasjonsrenten til hele 7,8 % for 2022. Reduksjonene i den beregnede utleieverdien som dette isolert sett medførte, utlignet dermed noe de øvrige vedtatte skjerpelsene for formuesskatten.

Utvikling i kalkulasjonsrente og verdsettelsesrabatt er illustrert i tabellen nedenfor.

Utvikling i perioden fra 2013 til 2022

For 2023 ble formuesskatten på nytt vedtatt skjerpet gjennom ytterligere reduksjoner i verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Kalkulasjonsfaktoren for 2023 er ikke klar før i januar 2024, og derfor har vi foreløpig ikke grunnlag for å beregne effekten for 2023 i diagrammet over. Med Norges Banks stadige rentehevinger den senere tid, vil nok imidlertid kalkulasjonsrenten på nytt øke. Dermed vil den skatteskjerpende effekten av Støre-regjeringens endringer på formuesskatten ikke slå ut i like stor grad på næringseiendom som for andre driftsmidler eller eiendeler.

Når kalkulasjonsrenten på et senere tidspunkt igjen går nedover vil man til gjengjeld få en tilsvarende skatteskjerpende effekt på næringseiendom, som man ikke får på andre eiendeler.

Formuesskatt på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper med næringseiendom og høy gjeldsgrad.

Igjen tar vi utgangspunkt i at næringseiendommen er eid gjennom aksjeselskap (ikke børsnotert), der den personlige skattyteren er aksjonæren, men denne gang har eiendommen høy gjeldsgrad.

Aksjeselskapet eier en næringseiendom på 3000 kvadratmeter i Oslo. Eiendommen anskaffes for 100 millioner, og har en gjeldsgrad på 80 prosent (dvs. tilknyttet gjeld på 80 millioner).

Leieinntekter per kvadratmeter følger utviklingen i Statistisk sentralbyrås prisindeks for næringseiendomsutleie (tabell 11574).

Resultatet er illustrert i diagrammet nedenfor. Målt i kroner.

Næringseiendom med høy gjeldsgrad

Diagrammet viser at selskapet fikk betydelig - og for flere inntektsår - full uttelling for høy gjeld i perioden fram til 2017, hvor det ikke var regel om noe forholdsmessig fradrag i gjelden slik det ble innført fra 2017.

Dette viser den betydelige formuesskatteøkningen mange eiere av næringseiendom ble påført i 2017 eller eventuelt i perioden frem til 2017, og især når gjeldsgraden var høy.

Ellers noteres at med høy gjeldsgrad (som vist) så blir formuesskattebelastningen i 2022 lavere enn de foregående tre årene. Dette skyldes utslagene som følge av endringene i den nevnte kalkulasjonsfaktoren, som i 2022 er steget til 7,8 prosent.

Så lenge lånerentene er høye så ventes kalkulasjonsrenten å forbli høy, og det trekker altså ned formuesverdier på næringseiendom. Når rentene eventuelt faller vil formuesverdien (utleieverdi) i tilfelle øke, og da vil også eiere av næringseiendom oppleve den fulle effekten av Støre-regjeringens skatteskjerpelser.

Oppsummerende punkter

• I perioden fra 2013 til 2021 har husholdningene mottatt betydelig mer i utbytte enn det som kreves inn i formuesskatt, men de særlig høye utbytteutdelingene i 2021 må ses i sammenheng de vedtatte skatteskjerpelsene i statsbudsjettet 2022 som ville få virkning for utbyttevedtak fra 1. januar 2022. Det er videre rimelig å anta at langt fra alle husholdninger som mottar utbytte betaler formuesskatt. Utfordringen med regnestykket er altså at det ikke synliggjør hvor stor andel av totalt utbytte som går med til å betale formuesskatt blant husholdninger som har fått fastsatt formuesskatt.
  
  
• Samlet skattepliktig bruttoformue var totalt 3 545 milliarder kroner for personer som har fått fastsatt formuesskatt i 2021. Den største formueskomponenten er aksjer og driftsmidler underlagt verdsettelsesrabatter (arbeidende kapital) som utgjør 1 299 milliarder, det vil si 37 prosent av total skattepliktig bruttoformue.
  
  
• For børsnoterte aksjer kom verdsettelsesrabatten først ved innføringen av aksjerabatten fra 2017. Gitt en personlig ligningsformue av børsnoterte aksjer på 100 millioner ved inngangen til hvert år, i perioden fra 2013 til 2023, viser våre beregninger at den totale skatteregningen (formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt) i 2023 er på omtrent samme nivå som i 2014 og 2015. Den har likevel økt med 84 prosent i 2022 og 104 prosent i 2023, sammenlignet med 2021.
  
  
• Gitt en personlig ligningsformue på 100 millioner i 2013, som investeres i børsnoterte aksjer på Oslo Børs i 2013, og deretter følger utviklingen i hovedindeksen frem til mai 2023, viser våre beregninger at den totale skatteregningen har økt kraftig i 2022 og 2023. Nivået er ganske stabilt i perioden fra 2013 til 2021, fordi innføringen av - og dernest økningen av - verdsettelsesrabatter langt på vei nøytraliserer verdistigningen. Men så endrer bildet seg radikalt. Sammenlignet med 2021 er den totale skatteregningen i 2022 85 prosent høyere, og i 2023 er den hele 105 prosent høyere.
  
  
• Gitt at et ikke-børsnotert aksjeselskap siden 2013 eier en næringseiendom i Oslo på 3000 kvadratmeter til 100 millioner, med en gjeldsgrad på 20 prosent, og hvor leieinntektene følger utviklingen i SSBs prisindeks for næringseiendom, viser våre beregninger at den totale skatteregningen i 2022 for selskap og personlig eier samlet sett er betydelig høyere enn tidligere år. Sammenlignet med 2021 er den 50 prosent høyere (i 2022), og sammenlignet med snittet for perioden fra 2016 til 2020, er den 22 prosent høyere (i 2022). En stor årlig økning skjedde dessuten i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på næringseiendom. Disse skjerpelsene på næringseiendom skjedde altså under Solberg-regjeringen. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av størrelsen på gjeldsfradraget, som for blant annet eie av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende.
  
  
• Gitt at et ikke-børsnotert aksjeselskap siden 2013 eier en næringseiendom i Oslo på 3000 kvadratmeter til 100 millioner, med en gjeldsgrad på 80 prosent, og hvor leieinntektene følger utviklingen i SSBs prisindeks for næringseiendom, viser våre beregninger at den totale skatteregningen for selskap og personlig eier samlet sett påvirkes sterkt av endringer i gjeldsfradraget. Næringseiendom er ofte beheftet med gjeld, og i perioden frem til 2016 oppnådde man uansett fullt fradrag for denne. Etter skatteforliket i 2016 ble det fra 2017 kun et forholdsmessig fradrag for tilknyttet gjeld, og derfor øker formuesverdien. Skatteregningen med en gjeldsgrad på 80 prosent blir høyest i 2020, mens den går ned både i 2021 og 2022. For 2022 skjer dette altså på tross av den betydelige reduksjonen i verdsettelsesrabatten og økningen i formuesskattesatsen fra 2022. For begge år skyldes nedgangen at formelen for beregning av formuesverdi (utleieverdi) inneholder en årlig fastsatt kalkulasjonsfaktor, og jo høyere denne faktoren er dess lavere blir formuesverdien. Formuesverdien holdes nede i 2022 fordi kalkulasjonsfaktoren er høy. Hvis det generelle rentenivået i Norge igjen synker, kan formuesverdiene øke betydelig. Først da vil reduserte verdsettelsesrabatter og økte skattesatser bli fullt ut synlig for næringseiendom, især med denne høye gjeldsgraden.