Du er her:

Oversikt over regelendringer fra finansdepartementet

Viktige regelverksendringer fra 1. januar 2022 innen skatt, avgift, toll, skatteforvaltning og finans.

22.12.21
Skrevet av  Regnskap Norge
Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Finansdepartementet har laget en oversikt over noen viktige regelverksendringer på departementets ansvarsområde:

Skatt

Avgift

Toll

Skatteforvaltning

Finansmarkedene mv


Skatt

Formuesskatt

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller) i 2021, til 1 700 000 kroner i 2022 (3 400 000 kroner for ektefeller). Formuesskattesatsen økes fra 0,85 prosent til 0,95 prosent. For formue som overstiger 20 000 000 kroner (40 000 000 kroner for ektefeller) innføres det en høyere sats på totalt 1,1 prosent.

Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides, slik at samtlige personlige skattytere nå har krav på dette, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke.

Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. økes fra 55 prosent til 75 prosent fra og med inntektsåret 2022. Verdsettelsen øker også for dyre primærboliger, slik at verdsettelsen blir 50 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 90 til 95 prosent, mens formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent.

I tillegg er det fra og med inntektsåret 2021 innført en særskilt verdsettelsesregel som sikrer at erstatningsbeløp ved tap av egen bolig verdsettes på samme nivå som boligen ble.

Trinnskatt

Trinnskattesatsene i trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. I trinn 3 og 4 økes satsene med 0,2 prosentenheter og innslagspunktene reduseres, slik at trinn 3 får en sats på 13,4 prosent fra 643 800 kroner (11,4 prosent i tiltakssonen i Troms og Finnmark), og trinn 4 får en sats på 16,4 prosent fra 969 200 kroner. I tillegg innføres det et nytt trinn 5 med sats 17,4 prosent og innslagspunkt 2 000 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Trygdeavgift

Satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,2 prosentenheter til henholdsvis 8,0 og 11,2 prosent.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økes fra 59 650 kroner til 64 650 kroner. Det innebærer at frikortgrensen øker fra 60 000 kroner i 2021 til 65 000 kroner i 2022.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Personfradrag

Personfradraget økes med 4 250 kroner utover lønnsjustering, til 58 250 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Minstefradrag

Satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 37 pst. til 40 pst. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Fradraget for fagforeningskontingent mv. økes fra 3 850 til 5 800 kroner.

Jordbruksfradrag

Det inntektsuavhengige jordbruksfradraget økes fra 90 000 kroner til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 190 400 kroner til 195 000 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Reindriftsfradrag

Det inntektsuavhengige reindriftsfradraget økes fra 90 000 kroner til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 190 400 kroner til 195 000 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Fiskere og sjøfolk

Det maksimale fradraget for fiskere og fangstfolk økes fra 150 000 kroner til 154 000 kroner. Det maksimale fradraget for sjøfolk økes fra 80 000 kroner til 83 000 kroner. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen)

Det særskilte fradraget for Troms og Finnmark (tiltakssonen) økes fra 18 100 til 20 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Gavefradrag

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Elbiler i firmabilbeskatningen

Den særskilte verdsettelsesrabatten for elbiler i firmabilbeskatningen reduseres fra 40 pst. til 20 pst. Det innebærer at 80 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Reisefradrag

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. Med virkning fra og med inntektsåret 2022 erstattes dagens to satser for reisefradrag med én felles kilometersats på 1,65 kr/km.

Leie til eie

Det er vedtatt en endring som åpner for mer bruk av leie til eie i boligselskap. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter mv. økes fra 1,44 til 1,6. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

Maksimalt årlig sparebeløp i ordningen for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Ordningen med skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet avvikles. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Det innføres en ny ordning for skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Det er vedtatt å innføre en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap som er hjemmehørende innenfor EØS. Forslaget innebærer en lovfesting av gjeldende rett. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Vannkraft – grunnrenteskatt

Det er vedtatt at en beregnet selskapsskatt kan trekkes fra i grunnlaget for grunnrenteskatt for vannkraft. Forslaget har sammenheng med omleggingen til kontantstrømskatt fra 2021.

Når selskapsskatten trekkes fra, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Grunnrenteskattesatsen skal derfor teknisk oppjusteres fra 37 prosent til 47,4 prosent. Dermed videreføres dagens effektive marginalskatt på 59 prosent.

Endringene trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

 

Avgift

Økte avgifter på utslipp av klimagasser

Det er vedtatt å øke avgiftene på kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser fra 1. januar 2022.

Endringer i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser:

Avgift Sats 2021 Sats 2022 Reell endring Reell endring pst.
CO2-avgift på mineralske rodukter        
Bensin 1,37 1,78 0,39 28,0 %
Mineralolje - Generell sats 1,58 2,05 0,45 28,0 %
Mineralolje - Innenriks luftfart 1,51 1,96 0,43 28,0 %
Naturgass - Generell sats 1,17 1,52 0,33 28,0 %
LPG - Generell sats 1,77 2,30 0,51 28,0 %
Avgift på HFK/PFK 591 766 167 28,0 %
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten        
Naturgass som slippes ut til luft 8,76 10,66 1,79 20,1 %

Endring i avgiftene på kvotepliktige utslipp av klimagasser:

Avgift Sats 2021 Sats 2022 Reell endring Reell endring pst.
CO2-avgift på mineralske rodukter        
Mineralolje - Innenriks luftfart 1,51 1,66 0,08 5,4 %
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten        
Mineralolje 1,27 1,65 0,36 28,0 %
Naturgass 1,27 1,65 0,36 28,0 %

Avgift på forbrenning av avfall

Det er vedtatt å innføre en avgift på utslipp av klimagasser fra forbrenning av avfall. Satsen er 192 kroner per tonn CO2. Utslipp fra forbrenning av farlig avfall og utslipp som fanges og lagres (CCS) fritas for avgift. Det vil bli innført et unntak for kvotepliktige virksomheter dersom dette godkjennes av ESA. Frem til dette gjelder avgiftsplikten også for kvotepliktige forbrenningsanlegg.

Avvikling av CO2-avgiftsfritaket for naturgass og LPG til veksthusnæringen

Det er vedtatt at naturgass og LPG til bruk i veksthusnæringen skal ilegges avgift med en sats på 0,15 kr. per Sm3 naturgass og 0,23 kr. per kg. LPG i 2022. Frem til nå har slik bruk vært fritatt for avgift.

Avgift på elektrisk kraft

Det er vedtatt å redusere den alminnelige avgiftsatsen for avgift på elektrisk kraft med 8 øre per kWh etter prisjustering for januar–mars 2022 og med 1,5 øre per kWh etter prisjustering for april–desember 2022.

Avgift på tobakksvarer

Det er vedtatt å øke avgiften på tobakksvarer med 5 pst. utover prisjustering fra 1. januar 2022.

Veibruksavgift på drivstoff

Det er vedtatt å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,62 kroner per liter, å redusere veibruksavgiften på bioetanol med 0,46 kroner per liter, å redusere veibruksavgiften på bensin med 0,13 kroner per liter, å redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,11 kroner per liter, å øke veibruksavgiften på LPG med 0,72 kroner per kg og å øke veibruksavgiften på naturgass med 0,92 kroner per Sm3 utover prisjustering fra 1. januar 2022.

Økt engangsavgift for ladbare hybridbiler

Det er vedtatt at vektfradraget for ladbare hybridbiler i engangsavgiften reduseres. Det gjøres ved at fradragssatsen reduseres fra 23 til 15 pst. og at kravet til elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag økes fra 50 til 100 km.

Økt CO2-komponent i engangsavgiften for personbiler

Det er vedtatt at de to laveste positive satsene i CO2-komponenten for personbiler økes med 35 pst. utover prisjustering fra 1. januar 2022.

Økt CO2-komponent i engangsavgiften for varebiler

Det er vedtatt satsene i CO2-komponenten justeres slik at de utgjør 30 pst. av de tilsvarende personbilsatsene.

Innføring av normal sats for trafikkforsikringsavgift på elbiler

Det er vedtatt å innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler.

Redusert trafikkforsikringsavgift

Det er vedtatt å redusere avgiftssatsene for personbiler mv. med 0,36 kroner etter prisjustering. Dette utgjør om lag 131,5 kroner per år.

Innføring av omregistreringsavgift for elbiler

Det er vedtatt å innføre omregistreringsavgift med reduserte satser for elbiler.

Redusert vektårsavgift

Det er vedtatt å redusere satsene vektårsavgiften med 16 pst. etter prisjustering.

 

Toll

Tax free-kvoten

Det er vedtatt å endre den avgiftsfrie kvoten for reisende, både for tax free-varer og for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet tilbake til slik kvoten var før 1. juli 2014. Endringen innebærer at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Endringen vil bli fastsatt i tollforskriften.

 

Skatteforvaltning

Søksmålsadgang

Det er vedtatt at det bare skal være søksmålsadgang etter skatteforvaltningsloven i saker som det er klageadgang på. Det er også vedtatt at det skal gjelde en felles søksmålsfrist for alle saker det kan anlegges søksmål om etter skatteforvaltningsloven, og at fristen skal beregnes slik at den skattepliktige kan benytte klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt.

Skatteetatens bruk av personopplysninger

Det er vedtatt regler som tydeliggjør Skatteetatens adgang til å sammenstille personopplysninger, gjennomføre profilering og treffe automatiserte avgjørelser Dette gir større muligheter til å effektivisere Skatteetatens arbeid og målrette ressursbruken. Endringene får betydning på alle de tre forvaltningsområdene til Skatteetaten – fastsetting, innkreving og folkeregistrering. Endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Det er vedtatt regler som samordner fristene etter skatteforvaltningsforskriften og a-opplysningsforskriften, og som gjør unntak for månedlig rapportering for ansatte som er innrømmet trekkfritak. Videre er det vedtatt regler som forenkler rapporteringen ved rammeavtaler. Endringene får betydning for Skatteetatens forvaltningsområder fastsetting og innkreving. Endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Opplysningsplikt om slaktet fisk

Det er vedtatt at Fiskeridirektoratet skal sende opplysninger om slaktet fisk til Skatteetaten, og at opplysningene kan brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen for særavgift. Endringene trer i kraft 1. januar 2022.

 

Finansmarkedene mv.

Rettelser i finansforetaksforskriften

Finansdepartementet har i endringsforskrift til finansforetaksforskriften rettet opp enkelte feil i finansforetaksforskriften. Feilene går i hovedsak ut på at enkelte henvisninger til lov- eller forskriftsbestemmelser i finansforetaksforskriften ikke har blitt justert i forbindelse med justeringer eller endringer i annet regelverk. Endringene trer i kraft 1. januar 2022. 

Forskrift om adgang til å yte porteføljeforvaltning

Det er vedtatt forskrift om adgang for visse foretak etablert i Storbritannia og Nord-Irland til å yte porteføljeforvaltning til nærmere angitte kunder i Norge. Forskriften er fastsatt i forbindelse med at frihandelsavtalen med Storbritannia vil midlertidig delvis anvendes mellom Norge og Storbritannia fra 1. desember 2021. Forskriften trådte i kraft 1. desember 2021.

Endringer i regler om referanseverdier

Finansdepartementet har fastsatt forskriftsendringer som gjennomfører forordning (EU) 2021/168. Endringene trer i kraft 1. januar 2022. Forordningen gir EU-kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter adgang til å utpeke en såkalt erstatningsreferanseverdi dersom en referanseverdi skulle opphøre eller ikke lenger bli ansett som egnet. Endringsforordningen er blant annet foranlediget av at flere viktige LIBOR-referanserenter ikke lenger vil fastsettes fra 1. januar 2022.

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2022. Rentesatsen skal være 8,50 prosent p.a. Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt til 390 kroner. Forskriften er fastsatt med virkning fra 1. januar 2022.

Forlengelse av midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud

I endringsforskrift 21. desember 2021 har departementet forlenget midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud. Etter endringsforskriften oppheves den midlertidige forskriften 1. januar 2023.

Ny forsikringsformidlingslov

Ny forsikringsformidlingslov og enkelte endringer i finansforetaksloven trer i kraft 1. januar 2022, og er basert på forslag i Prop. 233 LS (2020-2021). Ny forsikringsformidlingslov erstatter forsikringsformidlingsloven fra 2005, og inneholder bl.a. nærmere vilkår for å kunne drive forsikringsformidling og krav til virksomheten i et forsikringsformidlingsforetak.

Pensjon fra første krone og dag

Lovendringer som innfører krav om pensjon fra første krone og dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft 1. januar 2022. Det er fastsatt overgangsregler i forskrift som gir bedriftene tid frem til 30. juni 2022 med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.

Endringer for garanterte pensjonsprodukter

Lovendringer om garanterte pensjonsprodukter trer i kraft 1. januar 2022. Endringene inneholder bl.a. regler om et sammenslått og kundefordelt bufferfond for kommunale pensjonsordninger og regler som gir økt valgfrihet for fripoliseinnehavere.