Slik behandler du prinsippendring og retting av vesentlige feil i tidligere regnskap
Usikker på hvordan prinsippendringer og retting av vesentlig feil i avlagte årsregnskap føres? Her viser vi deg hvordan.
Regnskapsloven § 4-3 bestemmer at effekten av slike endringer/rettinger som hovedregel skal føres «direkte mot egenkapitalen», dvs. mot Annen egenkapital. Det gis unntak for små foretak, som alternativt kan «resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap».
Merk deg at virkningen av prinsippendringer og vesentlige feil i tidligere årsregnskap skal måles på tidspunkt for inneværende års inngående balanse. Små foretak behøver ikke omarbeide fjorårstallene, jf. regnskapsloven § 6-6 annet ledd. På disse punktene er det ingen endringer.
EksempelAS Investor er et lite foretak som blant annet har en aktivt forvaltet aksjeportefølje som de fram til og med 2021 har vurdert etter laveste verdis prinsipp. Vi forutsetter at kravene i rskl. § 5-8 er oppfylt. Fra 2022 ønsker de å gå over til markedsverdiprinsippet. Følgende verdier foreligger for porteføljen (ingen utsatt skatt pga. fritaksmetoden):
Bokføringen blir slik:
*) Alternativt kan denne posten resultatføres – se nedenfor om presentasjon og noter. |
Ekstraordinære og særskilte poster
Inntil lovendringen av 1. juli 2021 anbefalte NRS 8 for små foretak pkt. 7.3.2 at effekten av prinsippendringer og feilrettinger enten kunne føres direkte mot egenkapitalen eller inntas i resultatregnskapet på egen linje etter ordinært resultat (ekstraordinær post). Korrigering av feil i tidligere årsregnskap var kun nødvendig i de tilfeller feilen var vesentlig.
Ekstraordinære poster ble fjernet fra oppstillingsplanen for resultatregnskapet ved lovendring med virkning fra 1. juli 2021. Selv om ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanen for resultatregnskapet, kan fortsatt virkning av prinsippendring og retting av vesentlige feil i tidligere årsregnskap resultatføres. Spørsmålet som oppstår som følge av dette, er hvordan slike effekter eventuelt bør vises i resultatregnskapet.Regnskapsloven § 6-3 første ledd sier at «når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap … foretas en ytterligere oppdeling av poster, tilføyelse av poster og tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene». Disse omtales som særskilte poster. Dersom virkningen av prinsippendringer og retting av vesentlige feil er vesentlige, bør det vurderes å klassifisere dem som særlige poster.
Dette støttes av NRS 8 pkt. 7.3.1 som sier at «det kan være poster som er av så stor betydning for vurdering av foretakets inntjeningsevne at det bør gis særskilte opplysninger om postene som egen linje i regnskapsoppstillingen, i tillegg til i noter».
Selv om ekstraordinære poster ble fjernet fra oppstillingsplanen til resultatregnskapet med virkning fra 1. juli 2021, er notekravet for ekstraordinære poster for små foretak beholdt, jf. Regnskapsloven § 7-41. Dette går ut på at «det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader». Poster som tidligere ble klassifisert som ekstraordinære, skal derfor fortsatt omtales i noter, jf. Prop. 66 LS (2020-2021) kap. 3.4.5.3.
Hva er estimatendringer?
Estimatendringer er anslag på regnskapsmessige størrelser som ikke har en nøyaktig identifiserbar verdi, f.eks. ukurans i varelager og tapsanslag for kundefordringer. Estimater revideres løpende og minst ved hvert årsskifte. Estimatendringer inngår i det ordinære resultat for regnskapsperioden, men kan – hvis de er vesentlige – eventuelt vises særskilt i resultatregnskapet og omtales i noter. Dersom det er usikkert om noe skal klassifiseres som prinsippendring eller estimatendring, skal det behandles som estimatendring med utfyllende noteopplysning, jf. NRS 5 kap. 4.
Berører prinsippendringer og rettinger skatt?
Regnskapsmessige prinsippendringer og estimatendringer berører ikke betalbar skatt, men kan medføre behov for å justere utsatt skatt.
Retting av feil berører skatt dersom det gjelder poster som ikke er omfattet av et skattefritak. Skatteforvaltningsloven § 9-4 annet ledd forutsetter at slike feilrettinger skal foretas ved egenretting av den skattepliktige (inntil tre år). Retting for tidligere perioder kan foretas ved at skattemyndighetene anmodes om å foreta retting, jf. skatteforvaltningsloven § 12-6.