Dette må du vite om naturalytelser

Hva er en naturalytelse? Hvor mye kan en arbeidsgiver gi en ansatt i gave hvert år – skattefritt? Og hvordan skal en naturalytelse verdsettes? Det får du svar på her!

Skatteetaten og Finansdepartementet har jobbet med å forenkle hvordan arbeidsgiver skal praktisere regelverket om naturalytelser. I 2021 oppdaterte de veilederen om rapportering og skattlegging av naturalytelser i 2021. Denne er fortsatt gjeldende.

Hva er en naturalytelse

Naturalytelser er lønn i annet enn penger som arbeidstaker får i arbeidsforhold som gir en privatøkonomisk fordel for arbeidstaker. Privatøkonomisk fordel betyr at arbeidstaker har mottatt en fordel av arbeidsgiver eller knyttet til arbeidsforholdet som andre må betale for å oppnå.

Etter hovedregelen er alle naturalytelser skattepliktig, men det finnes flere unntak fra hovedregelen. Noen av naturalytelsene kan være lukrative for arbeidstaker å motta. Naturalytelser kan også kalles frynsegoder, og kan brukes som en del av avlønningen for en arbeidstaker.

Typiske eksempler på naturalytelser er rabatter, gaver, forsikringer, etterutdanning, fri bil og abonnement på treningssenter.

I forbindelse med utarbeidelsen av veilederen, opprettet Skatteetaten spørsmål og svar-side. Se spørsmål og svar (Q&A) her.

Hvem er arbeidstakerens tredjeparter

En tredjepart kan forstås som arbeidstakerens forretningsforbindelser. Eksempler på forretningsforbindelser er arbeidsgiverens kunder og leverandører, andre som arbeidsgiveren har inngått avtale med, om for eksempel kjøp eller salg av varer og tjenester, og virksomheter som ansatte kjøper varer og tjenester fra på vegne av arbeidsgiver, når for eksempel kostnadene blir refundert.

For at ytelsen skal være skattepliktig, må arbeidstakeren ha mottatt en skattemessig fordel og ytelsen må være i tilknytning til arbeidsforholdet. Begge vilkårene må være oppfylt.

Hvem skal rapportere skattepliktige ytelser fra tredjeparter på a-meldingen?

Reglene for naturalytelser gjør det klart at arbeidsgiver er ansvarlig for å rapportere inn skattepliktige naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet.

Siden rapporteringsansvaret også omfatter ytelser som gis av arbeidsgivers forretningsforbindelser, må arbeidsgiver etablere rutiner som sørger for at plikter knyttet til rapportering, skattetrekk og arbeidsgiveravgift oppfylles. Omfanget av slike rutiner må vurderes på bakgrunn av de konkrete forhold i den enkelte virksomhet. I virksomheter hvor det er vanlig at de ansatte mottar ytelser fra tredjeparter, forventes det at arbeidsgiver følger opp mer aktivt enn i virksomheter der de ansatte sjelden mottar slike ytelser.

Utsatt rapporteringsfrist for tredjepartsytelser

I forbindelse med rapportering av ytelser fra tredjepart har arbeidsgiver to måneders utsatt rapporteringsfrist. Bakgrunnen for dette er at arbeidsgiver kan ha behov for ekstra tid til å hente inn nødvendige opplysninger fra arbeidstakeren eller tredjepart.

Ytelsene fra tredjepartene inngår også i den generelle gavegrensen på kr 5 000 i året. Det gjør at arbeidsgiver må ha oversikt over gavene fra tredjepart og de gavene som gis fra arbeidsgiver, slik at den skattefrie grensen blir overholdt. Oversikt over gavene er også avgjørende da gaveordningen ikke er en generell ordning.

Dersom arbeidsgiver ikke vil bruke ressurser på slik administrasjon, kan arbeidsgiver, innenfor styringsretten, nekte arbeidstakerne å ta imot slike fordeler. Det må imidlertid foreligge tydelig informasjon til arbeidstakerne ved et slikt forbud.

Naturalytelsene skal verdsettes til omsetningsverdi

Naturalytelsene skal verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. For varer og tjenester som ikke har en kjent utsalgspris eller hvor det er svært ressurskrevende å finne frem til markedsprisen, gir den nye veilederen aksept for at arbeidsgiver gjør en skjønnsmessig vurdering av verdien.

Skjønnet må bygge på de holdepunkter som finnes og må fastsettes på en forsvarlig måte. Dette kan være aktuelt dersom ytelsen ikke er helt sammenlignbar med tilsvarende produkt/tjeneste som omsettes på det åpne markedet. Et annet eksempel er varer som har feil og mangler (ukurans) eller varer som er litt brukt. I slike tilfeller kan det være aktuelt å redusere markedsprisen. Et forsvarlig skjønn innebærer at årsaken forklarer reduksjonen.

Hvordan dokumentere verdsettelsen

Det kreves kun særskilt dokumentasjon dersom arbeidsgiver velger å legge til grunn andre priser enn sine ordinære priser, for eksempel veiledende pris. I slike tilfeller kan verdsettelsen dokumenteres med anførsel i lønnssystem eller kassasystem, som forklarer hvilken pris som er lagt til grunn.

Fribilletter i transportselskaper

Adgangen til arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering av verdien er nærmere omtalt i forbindelse med fribilletter til ansatte i transportselskaper. Veilederen åpner for at arbeidsgiver kan gjøre et fratrekk i markedsprisen fordi frikortet ikke er identisk med en ordinær periodebillett. Skattemyndighetene presiserer at arbeidsgiver er nærmest til å foreta slik tilpasset verdsettelse basert på et forsvarlig skjønn.

Spesielt for personalforsikringer

For forsikringer dekket av arbeidsgiver kan det innebære betydelig merarbeid å finne markedsverdien for tilsvarende forsikring, f.eks. når arbeidsgiver har kjøpt inn gruppelivsforsikringer som gir arbeidstaker dekning på fritiden. I slike tilfeller kan ansattes fordel av private forsikringer verdsettes til arbeidsgivers kostpris.

Unntaket om verdsettelse til kostpris gjelder ikke når arbeidstakeren gjennom arbeidsforholdet oppnår en lavere pris på kjøp av private forsikringer hos tredjepart enn hun eller han ellers ville fått som privatkunde. I slike tilfeller er differansen mellom prisen som betales og omsetningsverdien skattepliktig etter hovedregelen.

Gaver og personalrabatter

Dersom arbeidsgiveren er i en bransje hvor personalrabatter er aktuelt, kan dette ytes skattefritt inntil kr 8 000 i året. Det er ikke satt noen grense på hvor stor rabatten kan være, men varen eller tjenesten må omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i konsernet. Du kan gi personalrabatt på 100 % hvis du ønsker. Personalrabatten kommer utenom «gavekvoten». Rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder, likestilles med personalrabatter.

Det er anledning å slå sammen personalrabatten og den generelle gavekvoten, slik at den ansatte kan få inntil kr 13 000 i året fra arbeidsgiver.

Den generelle gaveordningen ble opphevet i 2019, som innebærer at arbeidsgiver kan gi gaver tilpasset til den enkelte ansatte.

Utvidet skattefritak for oppmerksomhetsgaver

For mindre oppmerksomhetsgaver som gis ved spesielle anledninger, som for eksempel blomster, vinflaske mv., som gis i forbindelse med fødsel, sykdom osv., gjelder et særskilt skattefritak. Dette er en selvstendig regel og omfattes i utgangspunktet ikke av gaveregelen i arbeidsforhold.

Tidligere har skattefritaket vært knyttet opp mot bagatellmessig verdi, noe som innebar at arbeidsgiver måtte vurdere om gaven var av «mindre økonomisk verdi». I veilederen gis nye retningslinjer for vurdering av skatteplikten for slike gaver. Skattefritaket vil gjelde for gaver inntil et «vanlig prisnivå». Dersom slike oppmerksomhetsgaver har en verdi utover et «vanlig prisnivå» gjelder ikke skattefritaket.