Utsetter vedtak om EUs åpenhetslov etter uventet u-sving

EUs aktsomhetsdirektiv Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD eller CS3D) skulle vedtas i Rådet 9. februar 2024, men ble brått utsatt etter tyske og italienske innvendinger.

Del
Det nye aktsomhetsdirektivet minner om åpenhetsloven i Norge. Direktivet vil omfatte de samme virksomhetene som er omfattet av CSRD. Foto: Christian Lue, Unsplash

Direktivet som opprinnelig ble vedtatt av EU-kommisjonen i 2022, krever at store selskaper i EU identifiserer og reduserer negative menneskerettighetsmessige og miljømessige virkninger av sine oprerasjoner og forsyningskjeder fra 2027.

Ifølge Corporate Disclosures møtte direktivet uventet motstand da Tyskland og Italia annonserte at de ville avstå fra å stemme. I etterkant har også Finland og Østerrike trukket sin støtte.

Derfor utsettes EUs åpenhetslov

Årsaken til at direktivet har møtt motstand hos enkelte medlemsland, er blant annet bunnet i at loven vil pålegge bedrifter ovendrevent byråkrati og er uforenelig med enkelte lands lovgivning.

Det har vært uenighet internt i Tysklands regjeringskoalisjon. Finlands regjering har kunngjort at de ville avstå fra å stemme, da loven er uforenelig med finsk lov. Videre har Østerrikes arbeids- og økonomiminister argumentert for at direktivet ikke er arbeidsdyktig og vil ha negativ innvirkning på selskaper i EU og sør i verden.  

Utsettelsen møter reaksjoner

Mange aktivistgrupper og NGOer har uttrykt raseri over utsettelsen og er bekymret for beskyttelse av menneskerettigheter, arbeidere og miljø.

Usikkerheten som nå har oppstått kan føre til ytterlige forsinkelser og eventuelt at CSDDD blir forkastet.

Dette er CSDDD

Det nye aktsomhetsdirektivet minner om åpenhetsloven vi har i Norge. Den største forskjellen er at CSDDD også omfatter klima og miljø når det gjelder plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.

Virksomheter som vil bli omfattet av CSDDD er foretak i EU med over 500 ansatte og over 150 millioner euro i omsetning. Når det gjelder virksomheter som opererer i høyrisikobransjer vil også foretak med over 250 ansatte og over 40 millioner euro i omsetning bli omfattet. Her skal det være likheter med virksomhetene som er omfattet av CSRD (Bærekraftsrapporteringsdirektivet).

Norske SMBer vil ikke være omfattet av direktivet, selv om mange virksomheter er omfattet av åpenhetsloven.