Foreslår lovendringer knyttet til nye regler for bærekraftsrapportering

Regnskapsloven og en rekke tilknyttede lover vil bli endret hvis Finansdepartementets forslag, knyttet til CSRD, godkjennes.

De foreslåtte lovendringene er rettet gjennomføringen av EUs direktiv om bærekraftsrapportering, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

Verdipapirlovutvalget la i mai 2023 frem NOU 2023:15 med forslag om regler for bærekraftsrapportering i samsvar med CSRD. Finansdepartementet følger nå opp forslag fra Verdipapirlovutvalget, samt foreslår endringer i kategorisering av foretak etter størrelse i regnskapsloven.  

Les Finansdepartementets proposisjon til Stortinget: Prop.57 L (2023-2024) Endringer i regnskapsloven mv (bærekraftsrapportering). 

Hvilke foretakstyper blir rapporteringspliktige? 

Finansdepartementet foreslår i lovproposisjonen at regler om bærekraftsrapportering skal gjelde foretakstypene som omfattes av minimumskrav i direktivet i samsvar med Verdipapirloveutvalgets flertallsforslag. Etter direktivet er AS, ASA, ANS og KS med selskapsdeltakere, banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak uavhengig av foretaksform rapporteringspliktige. 

Finansdepartementet foreslår i tillegg at statsforetak får rapporteringsplikt etter innspill fra flere høringsinstanser. Departementet legger vekt på at staten forvalter sitt eierskap i statsforetak på vegne av befolkningen, og at innsikt i hvordan store statsforetak påvirker, og påvirkes av bærekraftsforhold, er viktig. Eksempler på statlig virksomhet organisert som statsforetak er Statskog SF og Bane NOR SF. 

Departementet forslår videre en forskriftshjemmel for å kunne utvide virkeområdet for reglene til å også gjelde andre regnskapspliktige. I lovproposisjonen varsler departementet at det kan være aktuelt å benytte hjemmelen til å pålegge store samvirkeforetak og boligbyggelag plikt til å rapportere på bærekraft jf. merknader fra høringsinstanser. 

Rapporteringsplikt etter størrelse 

Det er i første omgang store foretak og morselskap i store konsern som får rapporteringsplikt etter CSRD. Videre vil noterte små og mellomstore foretak og morselskap i små og mellomstore konsern få rapporteringsplikt. 

Størrelseskategorier av foretak er i regnskapsloven § 1-5 foreslått oppdatert i samsvar med EU- direktivet.  

Et foretak eller et konsern er stort når to av tre vilkår er oppfylt:  

• Salgsinntekter over kr 580 mill. 
• Balansesum over kr 290 mill.  
• Gjennomsnittlig antall ansatte over 250 

Et foretak av allmenn interesse er foreslått definert i regnskapsloven § 1-6 som noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har ustedt omsettelige verdipapir i et regulert marked i EØS, for eksempel Oslo Børs og Euronext Expand. 

Les mer om størrelseskategori av foretak: Finansdepartementet foreslår forenkling for mange små foretak 

Når inntrer rapporteringsplikten? 

Finansdepartementet foreslår en trinnvis innføring i tråd med direktivet og Verdipapirlovutvalgets forslag:

Hva omfatter bærekraftsrapportering? 

Bærekraftsforhold er definert i foreslått ny § 1-11 i regnskapsloven:  

Med bærekraftsforhold menes miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. 

Bærekraftsrapportering etter CSRD inngår i foretakets årsberetning etter nye regler foreslått i regnskapsloven kap. 2. Bærekraftsrapportering skal følge europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS). 

Prinsipp om dobbelt vesentlighet legges til grunn ved utarbeidelse av bærekraftsrapportering. Dette innebærer at det gis informasjon som er nødvendig for å forstå: 

• hvilken innvirkning foretaket eller konsernet har på bærekraftsforhold og 
• hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets eller konsernets utvikling, stilling og resultat

En bærekraftsrapport inneholdeholder blant annet beskrivelse av  

• foretakets forretningsmodell og strategi
• foretakets tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold
• rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold, samt deres kompetanse eller tilgang på slik kompetanse
• foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
• foretakets viktigste negative innvirkninger på bærekraftsforhold
• de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold

Konsernrapportering 

Morselskap i store konsern utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet. Morselskapet må ikke utarbeide individuell bærekraftsrapportering. Datterselskap i slike konsern er unntatt fra plikten til å utarbeide individuell bærekraftsrapportering. Dette unntaket vil ikke gjelde for datterselskaper som er noterte foretak. 

Det er ikke krav om at morselskap i underkonsern skal utarbeide bærekraftsrapportering for underkonsernet når konsernspissen utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for hele konsernet. Dette unntaket vil ikke gjelde morselskap i underkonsern som er noterte foretak. 

Noterte foretak som er morselskap i små og mellomstore konsern utarbeider individuell bærekraftsrapportering for foretaket, det er ikke krav om konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet.  

Hvem skal bekrefte bærekraftsrapportering? 

Utgangspunktet i direktivet er at selskapets valgte revisor for årsregnskapet også skal attestere bærekraftsrapportering, som inngår i styres årsberetning. Utvalget foreslo at også annen revisor eller alternativ tilbyder av attestasjonstjenester (IASP) skulle kunne attestere.  

Finansdepartementet støtter utvalgets forslag om at annen revisor enn foretakets valgte revisor for årsregnskapet også kan attestere bærekraftsrapportering. 

Alternative tilbydere av attestasjonstjenester får foreløpig ikke anledning til å attestere bærekraftsrapportering. Adgang til attestasjon for disse vil bli regulert i forskrift. 

Utdanning som bærekraftsrevisor 

Attestasjon av lovpålagt bærekraftsrapportering krever tilleggsgodkjenning fra Finanstilsynet som bærekraftsrevisor. Det vil bli fastsatt overgangsregler i forskrift for godkjente revisorer. Departementet drøfter, i lys av høringsinnspill, om kompetanse innen attestasjon av bærekraftsrapportering skal inngå i revisorutdanning for alle, eller valgfritt for de som ønsker å søke godkjenning som bærekraftsrevisor. Departementet tar sikte på komme tilbake med nærmere krav til utdanning i forskrift. 

Hva med små og mellomstore foretak? 

Små og mellomstore foretak, som ikke er noterte, kan rapportere på frivillig basis. European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) skal utarbeide utkast til frivillig standard. Les mer om dette her. 

Bakgrunn for nytt regelverk om bærekraftsrapportering 

EU-direktivet CSRD trådte i kraft 5. januar 2023, og skal innen juli 2024 gjennomføres i nasjonal lovgivning. Formålet med nytt regelverk er å legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi i samsvar med EUs handlingsplan «Europas grønne giv» og FNs bærekraftsmål.